Vi kan vinne med vinden

– Veldig, veldig mye av teknologien fra olje og gass er aktuell for offshorevindindustrien, påpeker han til Dagsavisen.

Andresen vet hva han snakker om. NGI har vært del av det norske oljeeventyret helt siden den spede begynnelsen. Allerede i 1971 ble NGI involvert i arbeidet med å utvikle fundamentløsninger for oljeplattformer på Ekofiskfeltet.

Kraftig vekst
Onsdag holdt Andresen innlegget «Vil Norge ta offshore vindenergi på alvor?» under årskonferansen til NHO Oslo og Akershus.

De siste fem årene har NGI hatt en stor økning i omsetningen innenfor offshore vind. NGI bidrar nå blant annet til forankring av vindmøllene som utgjør Statoils første flytende vindpark basert på deres Hywind-konsept, utenfor Skottland.

– Markedet for offshore vind er i rask vekst, med 15-20 prosent i året, mens investeringene på norsk sokkel har gått ned med 15 prosent de to siste årene. Vi forventer enda større muligheter for internasjonale satsinger og prosjekter for NGI innen offshore vind i framtiden, sier Andresen.

Offshore vind kan også innebære store muligheter for mange andre norske selskaper som nå sliter på grunn av nedturen i oljesektoren.

– De norske leverandørene har en kompetanse som etterspørres i store deler av verden, opplyser Andresen.

– Ett hederlig unntak
Samtidig er den norske leverandørnæringen stor.

– Utvinning av olje og gass er den største næringen i Norge i dag. Den nest største er leverandørnæringen, de som blant annet bygger oljeplattformer og serviceskip, påpeker Andresen.

Likevel er det ikke gitt at mange oljearbeidere nå nærmest automatisk kommer til å bli vindarbeidere.

– Vi har ikke utbygging av offshore vindkraft på hjemmemarkedet, og i liten grad har norske operatører ambisjoner på dette området, med et hederlig unntak av Statoil, forteller Andresen.

I stedet er det danske DONG Energy som er markedsledende med svenske Vattenfall på en andreplass.

– Hva må gjøres for å fravriste dem tetplassene?

– Vi i NGI har klart å komme inn i veldig mange prosjekter i Europa. Vi tror at andre norske selskaper vil klare det samme hvis de satser. Det ville blitt mye lettere for leverandørnæringen å gjøre dette hvis politikerne hadde skapt et hjemmemarked for offshore vind. Det vil kunne fungere som en katalysator for næringen, svarer Andresen.

Han har tro på at norske leverandører vil kunne «ta en stor del av det internasjonale markedet», ved en helhjertet satsing.

– Hastverk
Stortinget har allerede fattet flere vedtak som kan få stor betydning for offshore vind i Norge. Det opplyser rådgiver Daniel Willoch i Norwea, en interesse- og bransjeorganisasjon som jobber for å fremme norsk fornybar energiproduksjon.

Et eksempel er havenergiloven av 2010, som blant annet skal legge til rette for fornybar energiproduksjon til havs.

I forbindelse med behandlingen av energimeldingen i juni i fjor, ble det fattet et annet viktig vedtak:

«Stortinget ber regjeringen senest i 2017 sørge for en støtteordning til realisering av demonstrasjonsprosjekt for flytende havvind og andre former for havbasert fornybar teknologi».

Også i fjorårets budsjettforlik mellom regjeringspartiene, Venstre og KrF, er dette tema:

«Senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2018 presentere en strategi for kommersiell utvikling av flytende vindmøller, som kan bidra til lønnsom elektrifisering av norsk sokkel», heter det der.

– Teknologien klar
– Hvor lang er veien fra oljeeventuret til vindeventyret?

– Veldig mange av de kommersielle løsningene som er aktuelle for offshore vind, er allerede i bruk i Nordsjøen gjennom olje- og gassproduksjonen der. Teknologien er dermed klar, men vindkraftbransjen er ikke helt lik oljebransjen. Det er nødvendig å validere den aktuelle teknologien i et stort fullskala demonstrasjonsanlegg for vindkraft, svarer Willoch.

Med fristen som er satt i vedtaket om energimeldingen, «senest i 2017», har regjeringen «rimelig dårlig tid» på seg til å rekke å få på plass en velfungernde støtteordning, mener han.

Arbeidsplasser
– Hva slags potensial ligger i en satsing på offshore vindkraft?

– Det kan bli vanvittig mange arbeidsplasser av dette, svarer Willoch.

Han viser i den anledning til et notat som Norwea har utarbeidet sammen med en rekke industri- og forskningsaktører. Her heter det blant annet:

«Vi har definert markedsstørrelsen i Nordsjøen alene mellom 2025 og 2040 til 60 GW, basert på framskrivninger fra Wind Europa og konsulentselskapet EY. Kartleggingen (med utgangspunkt i «et knippe norske selskaper») viser at verdien av markedstilgang i havvindmarkedet er i størrelsesorden 60 milliarder over 15 år, ifølge selskapene selv».

Kilde: Dagsavisen