– Bakgrunnen for beslutningen er at kraftvarmeverket har hatt mindre utnyttelse enn planlagt fordi dampbehovet på Mongstad har vært lavere enn da verket ble planlagt. Det har ført til at vi har tapt mye på driften, og grep for å justere aktiviteten var uunngåelig, Grete Haaland, direktør for Asset Management i Markedsføring, midtstrøm og prosessering i Statoil, i en pressemelding.

Gasskraftverket kom i drift i 2010.

– Energiverk Mongstad er Norgeshistoriens største Enøk-prosjekt, erklærte daværende Statoil-sjef Helge Lund om gasskraftverket. 

Først i 2010 ble anlegget startet opp. Målet var å bedre energieffektiviteten på Mongstad gjennom å bruke spillvarme fra gasskraftverket i raffineringsprosessen. Derfor har Statoil alltid omtalt anlegget som et kraftvarmeverk, ikke et gasskraftverk. I tillegg skulle anlegget sikre elektrisitetsforsyning til industrien, til Nordsjøen og andre forbrukere i regionen. Det danske energiselskapet Dong var lenge med på eiersiden, men trakk seg etter hvert ut.

Kraftverket var bygget på en gassavtale med Troll-lisensen. Partene er nå enig om at eksisterende gassavtale sies opp med virkning fra årsslutt 2018. Kraftvarmeverket vil drives frem til det.

– Kraftvarmeverket vil gå som normalt frem til oppsigelse. I denne toårsperioden vil det bli jobbet med alternative varmekilder og løsninger for en sikker og stabil drift av raffineriet, sier Haaland i meldingen.

Statoil vil også tilpasse raffineriet til de endrede driftsbetingelsene. En konsekvens av stans av anlegget er reduserte CO2-utslipp på Mongstad i størrelsesorden 250.000-300.000 tonn per år.

 

Ifølge Statoil vil stengingen føre til at CO2-utslippene på Mongstad reduseres med om lag 250-300.000 tonn per år.

Miljøvernerne jubler
Nyheten blir mottatt med glede og jubel blant miljøvernerne, som har kjempet mot gasskraft i mange år.

– Nå er endelig punktum for satsing på gasskraftverk i Norge satt. Et stort punktutslipp legges ned, derfor er dette en gledens dag for klima. Satsing på fornybar energi er uansett løsningen når et varig og utslippsfritt energisystem i Europa skal realiseres, sier Marius Holm, leder i miljøstiftelsen ZERO.

I toårsperioden fram til kraftvarmeverket stenger, vil det bli jobbet med alternative varmekilder og løsninger for en sikker og stabil drift av raffineriet, sier Statoil-direktør Grete Haaland.
Statoil.

– Det er på høy tid. Gasskraftverket på Mongstad har vært en stor feilinvestering og burde aldri vært bygget, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

Han mener dette er et vendepunkt for styrkeforholdet mellom gass og fornybar energi.

– Dette viser at fornybar elektrisitet konkurrerer ut gass – også i Statoil. Statoil skulle bygge ut gasskraft både på Kårstø, Kollsnes og Mongstad. Nå er alt dette skrinlagt, sier Frederic Hauge.

Han mener det også viser at man ikke kan stole på Statoils prognoser.

– Deres prognoser har ført til disse store feilinvesteringene. Nå skal politikerne, basert på Statoils prognoser, avgjøre utbygging av olje- og gassfelt som skal leve om 40 år. Det som skjer på Mongstad i dag bør fortelle dem at det er svært, svært risikabelt, sier Hauge.

Også Natur og Ungdom mener nedleggelsen av anlegget, som de anslår hadde utslipp som tilsvarer 140.000 biler, er en seier for miljøet.

– Dette viser at politikerne burde hørt på dem som ropte varsku om miljøet og den gedigne utslippskilden som Mongstad er og har vært. Det er en gledens dag for miljøet at Statoil endelig avslutter denne klimafiaskoen, sier leder Ingrid Skjoldvær.

«Månelanding»
Da Statoil i 2003 kunngjorde at de ville bygge gasskraftverk på Mongstad, var de fleste stortingspartiene positive.

Unntaket var SV, som nektet å si ja til prosjektet uten C02-rensing. Resultatet ble et kompromiss, der den rødgrønne Stoltenberg-regjeringen forpliktet seg til å få til fangst og lagring av C02 på Mongstad til en verdi av fire milliarder kroner.

Stoltenberg omtalte prosjektet som «vår månelanding» i nyttårstalen i 2007. Daværende Statoil-sjef Helge Lund var også svært begeistret.

– Energiverk Mongstad er Norgeshistoriens største Enøk-prosjekt, sa han ifølge Dagens Næringsliv.

Lars Haltbrekken, stortingskandidat for SV og tidligere leder for Fellesaksjonen mot gasskraftverk, mener det i ettertid har vist seg å være en klar tabbe.

– Gasskraftinvesteringene til Jens Stoltenberg og oljeindustrien har kostet fellesskapet dyrt. Det var enorme feilgrep, slik oss motstandere advarte mot, sier han til Aftenposten

Fortsetter karbonfangst
CO2-rensingen ved Mongstad, der den øvrige virksomheten vil fortsette som før, ettersom de fortsatt vil ha tilgang på røykgass fra selve raffineriet, opplyser Teknologisenteret på Mongstad (TCM)

– Vi vil fortsette testing med raffineri-røykgass og jobber med å finne alternative løsninger for å erstatte kraftvarmeverk-kilden, sier TCMs administrerende direktør Roy Vardheim og tilføyer at TCM regner med å finne en god løsning på dette.

Statoil, Shell og hovedsakelig statseide Gassnova varsler at de vil fortsette virksomheten på TCM også etter at den eksisterende avtalen utgår høsten 2017.

FAKTA

  • Byggingen av kraftvarmeanlegget på Mongstad begynte i 2007, og anlegget startet produksjonen i desember 2010. Det eies 100 prosent av Statoil, som også er operatør. Anlegget skal sikre energiforsyningen til Mongstad-raffineriet.
  • Ved lanseringen av prosjektet i 2004 anslo Statoil at det ville koste 3 milliarder kroner. Kraftvarmeverket ville ifølge den tidens anslag ha et utslipp på 1,3 millioner tonn CO2 i året.
  • NVE ga i 2006 tillatelse til bygging av et gasskraftverk uten CO2-rensing, men daværende miljøvernminister Helen Bjørnøy (SV) sa hun ville avslå søknaden dersom rensingen ikke kom på plass. Da truet Statoil med å droppe prosjektet.
  • Løsningen ble et kompromiss, der den rødgrønne regjeringen i 2006 påtok staten ansvaret for dekke kostnadene med få til full CO2-rensing på Mongstad.