«Batterier kan være lønnsomme allerede»
Batterier blir stadig billigere. Når vil det lønne seg å ha et hjemme?
Batterier gjør at man trekker strøm fra nettet når strøm er billig, og bruker batteriet når strømmen er dyr. Men batteriet kan bare flytte små mengder strøm, og strøm er i utgangspunktet ikke spesielt dyrt per kilowattime, så derfor må batteriet flytte strøm veldig mange ganger for å tjene seg inn, skriver Andreas Thorsheim.
Lagre en femmer
Et batteri som for eksempel Teslas Powerwall har en lagringskapasitet på 14 kWh, noe som tilsvarer en strømverdi på en drøy femmer. Den vanlige misoppfatningen om at batteriet er egnet til å flytte strøm fra billige sommerpriser til det dyre vinterforbruket, stemmer altså ikke. Å lagre en femmer i et halvt år er langt fra nok til å betale tilbake en investering på over 50.000 kroner, selv om strømprisen er det dobbelte om vinteren.
Skal batteriet være lønnsomt må det ha hyppige inn- og utladinger, og prisforskjellene må være størst mulig innenfor hver lade-/utladingssyklus.
Tjener på variasjon
For de fleste av oss som forbrukere er det i dag null prisforskjell fra time til time og fra dag til dag. Årsaken er at man tradisjonelt har meldt inn strømforbruket månedlig eller kvartalsvis, og at det ikke har vært mulig for strømselskapet å avgjøre om en kilowattime er blitt brukt i oktober eller desember, selv om prisene på strømbørsen kan ha variert mye i mellomtiden.
Så derfor har du bare fått en sjablongmessig stipulering av når du brukte strømmen, som kan ha hatt lite med virkelighetens forbruk å gjøre, og du sparer ingenting for deg selv ved å flytte forbruk fra dyr ettermiddag til billig natt.
Men dette endrer seg nå når alle i Norge i løpet av de kommende månedene får digitale strømmålere. Da kommer prissvingningene på strømbørsen også til å nå forbrukerne. Og da begynner det å bli interessant med batterier.
Et stykke unna
Prisen på batterier har ifølge Bloomberg New Energy Finance falt med 80 prosent i løpet av de siste fem årene. Og prisfallet fortsetter.
Med dagens pris på et Tesla-batteri må prisforskjellene på strømmen innenfor et døgn være 2,7 kroner for at batteriet skal være lønnsomt (57.000 kroner delt på 1500 ladesykluser med 14 kilowattimer).
Hva hvis?
Men med samme prisfall som vi har opplevd siden 2010 frem mot 2021, trenger bare prisforskjellen å være rundt 50 øre. Det er det samme som prisforskjellene på NordPool i dag.
Betyr det at man ikke trenger å tenke på batterier før om fem år, når prisene på batterier har falt såpass?
Nei. For det første kan prisene fort fallere raskere frem mot 2020 enn de har gjort til nå, slik tidligere Tesla-direktør, nå startup-investor, Peter Carlsson forutser i dette intervjuet.
For det andre kan introduksjon av nye avgifter, som for eksempel effekttariff på det høyeste forbruket man har gjennom vinteren, gjøre at batteriene sparer mer enn bare å flytte forbruk – de kan kutte nettleien. Og innføringen av stadig høyere klimaavgifter i landene vi handler kraft med, vil også bidra i denne retningen.
For det tredje er det grunn til å tro at vi kan få enkelte dager med voldsom prissvingning når det norske strømnettet kobles mer sammen med resten av Europa. Den 3. november var strømprisen i Storbritannia 9 kroner per kilowattime i noen timer på grunn av store ubalanser mellom produksjon og forbruk. På slike dager flytter batteriet plutselig mye større verdier enn noen øre.
På vei mot norske hjem
Man kan også tenke at muligheten for å lagre energi representerer en forsikring mot høye priser. Jo mer usikker man anslår el-fremtiden å være, jo mer verdt er den forsikringen.
Med slike forutsetninger kan batterier bli lønnsomme allerede i 2017 eller 2018.
I likhet med elbiler, solceller og sensorer er batterier på vei mot norske hjem. Og i likhet med elbiler, solceller og sensorer kommer noen til å hoppe inn i dette før regnestykkene går helt opp, før produktene er helt ferdige og før insentivene fra politikerne er på plass. Takk til dere – det er slike valg som flytter klimateknologiene fremover.
Andreas Thorsheim
Andreas Thorsheim er gründer og administrerende direktør i solselskapet Otovo. Før det var han produktdirektør i Opera Software. Tidligere har han vært administrerende direktør i Bergens Tidende og hatt en rekke andre lederstillinger i Schibsted.Kommentarer
Om forfatteren
