Oljefondet finansierer nye kullkraftverk
Oljefondet investerer milliardbeløp i selskaper som vil bygge nye kullkraftverk.
– Nye kullkraftverk sprenger klimamålene. Oljefondet må stoppe investeringsplaner i ny kull, sier WWFs generalsekretær Nina Jensen.
I fjor vedtok Stortinget å trekke Oljefondet ut av kullgruver og kullkraft. Men vedtaket omfatter ikke selskaper som har planer om å investere i ny kullkraft i fremtiden. En ny WWF-analyse viser at Oljefondet har investert 48,6 milliarder kroner i 77 selskaper som har slike investeringsplaner.
– Det er vanskelig å finne noe viktigere klimatiltak enn å unngå nye kullkraftverk. Hvert nye kullkraftverk som blir bygget vil bidra til å sprenge de globale klimamålene, sier Nina Jensen.
Sammen med fem andre miljøorganisasjoner sender WWF nå brev til Oljefondets etikkråd, og ber om at alle selskaper med kullkraftplaner blir utelukket fra fondet.
Les brevet fra miljøorganisasjonene
Store globale planer for nye kullkraftverk
WWF lanserer i dag en rapport som gir en analyse av de globale planene for å bygge nye kullkraftverk. Rapporten baseres på en database med hundrevis av selskaper som planlegger å bygge kullkraftverk over hele verden. Hvis alle disse planene blir gjennomført vil det medføre en 70 prosent utvidelse av dagens kapasitet for å produsere strøm fra kull.
Les WWF-rapporten om planlagte nye kullkraftverk
WWF-rapporten avdekker at Oljefondet er inne i åtte prosent av de globale planene for å bygge nye kullkraftverk. Totalt har Oljefondet investert 48,6 milliarder kroner i 77 selskaper som planlegger å bygge kullkraftverk med en kapasitet på 102 GW. WWFs beregninger viser at disse kullkraftverkene vil slippe ut 499 ganger Norges årlige CO2-utslipp over den antatte levetiden på 40 år. Det vil si at disse kullkraftverkene kan slippe ut 12 ganger Norges årlige CO2-utslipp hvert eneste år de neste 40 årene.
Sprenger klimamålene
– Hvis ikke verden meget raskt slutter å bygge nye kullkraftverk vil det bli umulig å nå klimamålene. Konsekvensene vil bli enorme både for natur og mennesker over hele kloden, sier generalsekretær Nina Jensen i WWF.
For å forstå det internasjonale klimamålet bruker man et karbonbudsjett for å definere hvor store utslipp atmosfæren kan tåle og samtidig nå klimamålet. Allerede i 2011 viste Det internasjonale energibyrået (IEA) at karbonbudsjettet var i ferd med å bli brukt opp av eksisterende kraftverk som produserer strøm fra olje, gass og kull. I år ble denne analysen videreutviklet av forskere fra britiske Oxford University.
– Konklusjonen er soleklar: Vi kan ikke bygge nye kullkraftverk og samtidig møte klimamålene som er fastsatt i Parisavtalen. Det er ikke lenger mulig å få pose og sekk – ett kullkraftverk til er ett kullkraftverk for mye, sier Nina Jensen.
– Oljefondet må ut
WWF, Norsk Klimastiftelse, Framtiden i Våre Hender, Zero, Naturvernforbundet og Greenpeace har sendt et brev til Oljefondets etikkråd med en klar anbefaling: Oljefondet kan ikke investere i selskaper som bygger nye kullkraftverk, fordi påfølgende utslipp vil sprenge karbonbudsjettet. Etikkrådet har ansvaret for de etiske retningslinjene for Oljefondet. Stortinget har vedtatt et eget klimakriterium i disse retningslinjene. Kriteriet sier at selskaper som «i uakseptabel grad fører til utslipp av klimagasser» kan vurderes for observasjon og/eller utelukkelse fra Oljefondets investeringsunivers.
For at klimakriteriet kan anvendes er det nødvendig å definere hvilke «handlinger» som gir «uakseptable» utslipp.
– WWF mener Etikkrådet må sørge for å operasjonalisere klimakriteriet slik at det tar utgangspunkt i virksomhetenes betydning for de samlede, internasjonale klimautslippene. Vi kan ikke investere i virksomheter som vi vet fører til at de globale karbonbudsjettene ryker, sier Nina Jensen.
Etikkbrudd å bygge nye kullkraftverk
Ettersom 1 kilo CO2 utslipp fra nye kullkraftverk er 1 kilo CO2 som overgår karbonbudsjettene mener WWF og de andre nevnte miljøorganisasjonene at disse handlingene medfører uakseptable utslipp. Derfor anbefaler organisasjonene at Etikkrådet anvender klimakriteriet for selskaper som planlegger å bygge kullkraftverk. Et slikt etisk prinsipp ser allerede ut til å få fotfeste blant flere finansinstitusjoner.
Det britiske forsikringsselskapet Aviva fra England planlegger å trekke seg ut fra selskaper som vurderer å bygge nye kullkraftverk (Environmental Finance 2016). Når det gjelder bruk av offentlige finanser har Norge sammen med de andre nordiske landene og USA allerede forpliktet seg til å ikke finansiere nye kullkraftverk i utviklingsland (White House 2013), og Verdensbanken og the European Bank for Reconstruction and Development har allerede innført en tilsvarende investeringsstrategi (EBRD 2013).
– Vi mener det vil være kritikkverdig hvis ikke etikkrådet tar en mer systematisk tilnærming i hvordan klimakriteriet skal anvendes. I klimasammenheng er det kun karbonbudsjettene som utslipp kan måles etter. Derfor forventer WWF at Etikkrådet vil se nærmere på selskapene som planlegger å bygge nye kullkraftverk og komme med en innstilling innen kort tid, sier Nina Jensen
Les brevet fra miljøorganisasjonene