Klimalov må spille på lag med Europa

Energi Norge er opptatt av at lovfestingen av norske klimamål gjennom en ny klimalov spiller på lag med EUs mål- og virkemidler, samt Paris-avtalen.

Det er avgjørende at energiloven bidrar til forutsigbarhet for investeringer i fornybar produksjon og infrastruktur for utslippsfri energibruk.

Lovens bestemmelser om en styringsmekanisme mellom regjering og Storting kan ha særlig merverdi og bør konkretiseres ytterligere, mener Energi Norge i sitt høringssvar til Klima- og miljødepartementets utkast til lov om klimamål.

– Ettersom klimaloven skal lovfeste eksisterende, vedtatte politiske klimamål, er det viktig at sammenhengen med europeiske klimamål- og virkemidler opprettholdes. Norske virksomheter opererer i et felles marked under EØS-avtalen og måloppnåelse vil – slik Norge har rapportert inn under Paris-avtalen – være nært knyttet til EUs klimapolitikk, sier juridisk rådgiver Knut Kroepelien i Energi Norge.

Inspirert av naboland
Departementet foreslår å lovfeste et mål om 40 prosent reduksjon i klimagassutslipp innen 2030, samt at Norge skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Loven er også omtalt i budsjettavtalen for 2017, der det foreslås å presisere at utslippene må kuttes med 80-95 prosent innen 2050 for å oppnå dette lavutslippssamfunnet.

Videre inneholder lovutkastet bestemmelser om styringsdialog mellom regjeringen og Stortinget. Bakgrunnen for forslaget er blant annet de britiske og danske klimalovene.

Et styrket klimakvotesystem (ETS) for kraft og industri, samt en bindende avtale med EU om utslippskutt i andre sektorer som transport, er vel så viktig for investeringstrygghet som klimaloven, avslutter Kroepelien.

Kommentarer

kommentarer