CO₂-fangst er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt

Norge bør droppe sine prosjekter for å fange og lagre CO₂, for de er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomme, ifølge en fersk utredning.

Regjeringen har store planer om å utvikle teknologi for fangst og lagring av klimagassen CO₂, og vil ha et demonstrasjonsanlegg på plass innen 2020.

Med dagens karbonpriser er det ikke lønnsomt, og Norge kan regne med å måtte bruke milliarder av kroner uten å vite om teknologien noen gang vil lønne seg.

Det viser en rapport fra Atkins og Oslo Economics, som har gjennomført en ekstern kvalitetssikring av regjeringens utredning om teknologien, en såkalt KS1.

I rapportens hovedscenario vil regjeringens prosjekt for å gjennomføre fangst og lagring av CO₂ i Norge ikke være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

– Et demonstrasjonsanlegg kan gi læring som reduserer teknologikostnadene noe, men omfanget av andre utbyggere som vil komme etter og ta læringen i bruk er usikkert, skriver utrederneifølge E24,no

– Vår analyse viser at det ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt å igangsette et demonstrasjonsprosjekt for CO₂-håndtering, skriver de.

Tord Lien ber Europa komme med CO₂ til Norge

Vil bruke milliarder
Regjeringen har tidligere skissert planer om å bruke mellom 7,2 milliarder og 12,6 milliarder på teknologien, i håp om at den en gang i fremtiden skal bli tatt i bruk for å redusere globale utslipp.

Fra før har staten brukt 7,4 milliarder kroner på et fullskala renseanlegg på Mongstad, som er lagt i skuffen blant annet fordi kostnadene ble for høye.

– Dersom klimamålene skal nås til lavest mulig kostnad trenger vi en bred utbredelse av CO₂-håndtering globalt. Dette er bakgrunnen for at regjeringen bruker betydelige ressurser på dette, sier olje- og energiminister Tord Lien (Frp).

Ekspertene i Atkins og Oslo Economics tror at CO₂-prisene vil være lave internasjonalt, noe som gjør at det ikke vil bli bygget ut flere CO₂-lagringsprosjekter.

De anbefaler derfor at man ikke går videre med prosjektet nå, før prosjektet kan sannsynliggjøre at det vil gjøre noen nytte.

Dette er prosjektene
I en mulighetsstudie har regjeringen sett på flere alternativer for et fangstprosjekt:

• Norcem har vurdert å fange CO₂ fra røykgass ved sementfabrikken i Brevik
• Yara har vurdert CO₂-fangst fra ammoniakkfabrikken på Herøya i Porsgrunn
• Energigjenvinningsetaten i Oslo kommune har vurdert CO₂-fangst fra energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud

I tillegg har Gassco gjort en studie av skipstransport av CO₂ med bistand fra Larvik Shipping AS og Knutsen OAS Shipping AS, og Statoil har studert muligheten for CO₂- lagring tre ulike steder på norsk kontinentalsokkel.

Krever høyere CO₂-pris
Men hvis få eller ingen andre tar i bruk teknologien, vil den ha liten effekt på globale utslipp, og det blir ingen læringsgevinst og kostnadskutt for fremtidige prosjekter, oppsummerer regjeringen.

Utrederne har også vurdert to scenarier der prisen på CO₂ stiger, og det blir en bred utbygging av prosjekter for å fange og lagre CO₂ under bakken.

– CO₂-håndtering er mest sannsynlig nødvendig i stor skala internasjonalt dersom verden skal nå togradersmålet, skriver konsulentene.

– Det er likevel i dag få anlegg under planlegging fordi aktørene som slipper ut CO₂ ikke betaler høy nok pris for sine utslipp og dermed ikke har incentiver til å investere i utslippsreduserende teknologi, heter det i rapporten.

Da får både utslippsreduksjonene og læringsgevinsten en høyere verdi, og det er større sjanse for at det blir samfunnsøkonomisk lønnsomt å gjennomføre det norske fangstprosjektet, ifølge utrederne.

CO₂-rensing kan koste 12,6 milliarder kroner

– Dette prosjektet er ikke først og fremst et tiltak for å redusere norske utslipp av CO₂, men et bidrag til den globale utviklingen av en nødvendig klimateknologi, sier Tord Lien.

– Et norsk demonstrasjonsprosjekt må gjennomføres på en slik måte at man i størst mulig grad bidrar til denne utviklingen, sier olje- og energiministeren.

1.400 kroner per tonn
Som klimatiltak å regne vil rensing av sementproduksjon, avfallsanlegg og ammoniakkfabrikker bli ganske dyrt, ifølge utredningen.

Det mest kostnadseffektive alternativet i utredningen er omfattende alternativ med CO₂-fangst og -lagring fra tre kilder, med rensing av 1,4 millioner tonn CO₂ per år. Da blir kostnaden på 1.400 kroner per tonn CO₂ renset.

Hvis bare ett prosjekt blir bygd ut, kommer fangst av CO₂ fra sementproduksjon best ut, med en kostnad på 1.650 kroner per tonn CO₂ som blir renset, ifølge rapporten.

Til sammenligning er kostnaden per tonn renset ved å fase inn flere elbiler i det neste tiåret på mellom 600 kroner og 1.100 kroner tonnet, ifølge nye tall fra Miljødirektoratet.

Ifølge Bellonas Frederic Hauge må CO₂-prisene stige, eller så må politikerne regulere utslippsmarkedet, slik at CO₂-fangst blir lønnsomt, for at verden skal kunne nå klimamålene som ble fastsatt i Paris i fjor.

– Det blir over 100 prosent dyrere for verden å løse klimaproblemene uten CO₂-fangst og -lagring, ifølge FNs klimapanel, sier Hauge til E24.

Kommentarer

kommentarer