Fjernvarme gjør ny fornybar kraftproduksjon mer lønnsom

Resultater fra forskningsprosjektet Flexelterm viser at mer såkalt fleksibel bruk av elkjeler til fjernvarmeproduksjon i Norden vil kunne øke markedsverdien for småkraft og vindkraft med 5-10 prosent i et normalår.

– Fleksibiliteten oppstår ved at fjernvarmen bruker elektrisitet i oppvarmingssystemet når kraftprisen er lav og for eksempel biobrensel når kraftprisen er høy, sier professor Torjus Folsland Bolkesjø ved NMBU i en pressemelding.

Denne fleksibiliteten vil løfte kraftprisen når prisene ellers er lave om sommeren, mens den gir liten eller ingen prisøkning når prisene ellers er høye, viser modellene som Flexelterm har utviklet.

Stor gevinst i våte år
Mens produksjonen av vannkraft kan reguleres ved bruk av magasiner, foregår produksjonen av det meste av annen fornybar kraft uavhengig av priser og behov i markedet. Bolkesjø påpeker at elkjelbruk til i fjernvarmen vil fungere som en såkalt «hedge» mot lave priser for ikke-regulerbar småkraft og elvekraft, sol- og vindkraft.

– I et våtår vil særlig sommerprisene løftes betraktelig og markedsverdien av ny fornybar kraft øker med mange titalls prosentpoeng. Elkjelbruk i fjernvarmesektoren bidrar dermed til at fornybarteknologier blir mer konkuransedyktig mot andre teknologier, sier Bolkesjø, som sammen med NMBU-kollegene Erik Trømborg og Jon Gustav Kirkerud har analysert og modellert dette samspillet mellom kraft- og varmesektoren.

Økt forsyningssikkerhet
Resultatene viser også at fleksibel bruk av kraft til oppvarming gir økt forsyningssikkerhet og mer stabile kraftpriser. Siden inntektene ved kraftsalg i markedet øker mest for de fornybare kraftteknologiene, vil en slik fleksibel bruk av elektrisitet i varmesektoren også innebære redusert behov for støtte til ny fornybar kraftproduksjon for å oppnå fornybarmål og utslippsmål i Europa.

Resultatene viser også at fleksibiliteten som termiske systemer kan bidra med er særlig viktig i regioner med en sårbar kraftforsyning og i regioner med stort kraftoverskudd, mye uregulert kraftproduksjon og begrenset overføringskapasitet.

En forutsetning for dette er at netttariffene utformes slik at de ikke hindrer fleksibel bruk av el.

– Dette gjelder særlig beregning av effektleddet for bruk av elkjelere i store fjernvarmesystemer, påpeker Bolkesjø.

Det er søkt Forskningsrådet om støtte til Flexelterm 2 med god deltagelse fra bransjen og OED som fortsatt observatør i prosjektet. Vedtak er ventet i midten av desember 2016.