Økt nordisk samarbeid for en elektrisk framtid
– Det er vanskelig å forutse fremtiden, men den er elektrisk. Vi forbereder oss til fremtiden med å utvikle og bygge et sterkere nett, jobbe for økt digitalisering og utvikle effektive markeder.
-Vi kan ikke gjøre alt dette alene. Derfor er økt nordisk samarbeid og interaksjon mellom markedet, politikk og teknologi nøkkelen til suksess. Vi står sterkere sammen. Med disse ordene åpnet konsernsjefen i Statnett, Auke Lont, årets Høstkonferanse.
Fremtiden er elektrisk
Det siste året er Paris-avtalen ratifisert av de fleste land og EU har kommet med nye mål for fornybar energi og energieffektivitet for 2030. Det installeres fornybare energikilder i et høyt tempo og med Paris-avtalen ser vi at det er konsensus for at man må jobbe i fellesskap for å nå klimamålene.- Vi kan fremholde at fremtiden er elektrisk, sa Auke Lont.
De to siste årene er det blitt installert henholdsvis 130 GW (gigawatt) og 147 GW med vind- og solenergi globalt. Den installerte fornybare energien tilsvarer det samme som 4 milliarder lysende sparepærer. – Denne utviklingen var det få som så for seg for noen år siden, når det gjelder utviklingen av vind- og solenergi har de fleste av oss tatt positivt feil. Det er bygd ut dobbelt så mye vind- og solenergi som det internasjonale energibyrået (IEA) forutså i 2009, påpekte Lont.
– Fornybar energi er den mest kostnadseffektive måten å dekarbonisere energisystemet på, og elektrifisering den mest bærekraftige måten å nå klimamålene på, fremholdt Lont.
– Mye viser at vi går i riktig retning, og det som driver oss fremover er når markedet, politikken og teknologen jobber mot felles mål, sa Lont, og viste til at i Tyskland ser vi resultatet av hvordan riktige insentiver har drevet frem innovasjon og kostnadsreduksjon på prisen for solenergi. Et annet godt eksempel er forbudet mot glødepæra. Som følge av EUs forbud så har prisen på LED-pærer hatt en reduksjon på 94 % mellom 2008 og 2015.
Mer samarbeid
– Statnetts DNA ligger i Forskrift om systemansvaret (FOS §1): Statnett skal legge til rette for et effektivt kraftmarked og en tilfredsstillende leveringskvalitet, og sikre at systemansvaret utøves på en samfunnsmessige rasjonell måte. Markedet er vår beste venn, sa Lont.
Bruk av prisområder er et eksempel på en løsning som er viktig for å sikre et effektivt kraftmarked. Etter innføring av prisområder i Sverige, er det lik pris i de fire prisområdene i 90 % av tiden. I Tyskland er det det ikke innført prisområder, noe som medfører store systemdriftskostnader og stengt grense mellom Danmark og Tyskland i 58 % av tiden.
– I Norden bruker vi 90 % av tiden til å la markedet gjøre jobben, mens 10 % utføres av systemoperatøren. Vi ser at bruken av prisområder skaper en bedre allokering av ressurser og gir høy forsyningssikkerhet, påpekte Lont.
Mer effektive markeder medfører at vi kan utnytte nettet mer effektivt enn tidligere. Den digitale fremtiden vil gjøre oss i stand til å operere systemet på en annen måte enn i dag og summen av dette vil gi oss kostnadsreduksjoner og et mer effektivt drevet nett.
Lont påpekte at kraftsystemet er i dag komplekst, og kompleksiteten vil øke med mer uregulerbare fornybarkilder, flere mellomlandsforbindelser, mindre kjernekraft og med mer aktive forbrukere. Vi ser også et økt behov for fleksibilitet, raskere endringer og dette krever gode IKT-løsninger og effektive markedsløsninger. På bakgrunn av dette kjører vi nå blant annet piloter på laststyring, for å finne måter å få mer fleksibilitet i kraftsystemet på.
– Men, dette kan vi ikke gjøre alene. I Norden har vi fremdeles et potensial for å koordinere vår nettutvikling, et fullverdig integrert nordisk marked vil gjøre oss sterke enn hver av oss alene, avsluttet Lont.