Usikkerhet rundt skattereglene for solceller stopper bygging av det som kunne blitt Oslos største borettslag-solkraftverk.

Hele 250 kW solceller hadde Funkisgården borettslag på Torshov planer om å bygge på cirka 2500 kvadratmeter disponibelt takareal. Det hele skulle koste rundt 3 millioner kroner og produsere om lag 250.000 kilowattimer i året.

Ifølge regler Stortinget har vedtatt, skal eiere av slike solkraftverk egentlig betalt elavgift for strømmen de selv produserer og bruker. Dette regelverket praktiseres ikke, for solskatten kreves ikke inn.

Funkisgården borettslag tør imidlertid ikke satse på at myndighetene skal fortsette å overse reglene de selv har vedtatt.

– Usikkerheten nå er for stor til at vi kan bygge. Selv når vi slipper å betale elavgift og elsertifikater, er fortjenesten og besparelsen marginal. Det hele nedbetales da på ti år, uten avkastning på kapitalen. Da er vi akkurat i grenseland, og det kan la seg gjøre, sier borettslagets styreleder John Ravlo til Teknisk Ukeblad.

Årsaken til at Ravlo frykter at de plutselig kan pålegges å kjøpe elsertifikater for strømmen de selv produserer og bruker, er at reglene for hvem som er elsertifikatpliktige baserer seg på reglene for hvem som må betale elavgift.

Dersom borettslaget må betale begge avgiftene, reduseres inntektene fra 1,05 kroner/kWh til 0,80 kroner/kWh. Det vil igjen øke nedbetalingstiden på solcelleanlegget til over 15 år, ifølge Ravlos beregninger.

– Da blir risikoen for stor, sier Ravlo, som daglig jobber som direktør i selskapet Ecohz, som hjelper kunder å kjøpe og selge fornybar kraft.

Har ikke generator
Stortinget har vedtatt fritak for elavgift og elsertifikatplikt for kraft fra mikrokraftverk som leverer direkte til sluttbrukeren. Dette gjelder imidlertid kun for kraftverk produsert i et aggregat med generator som har merkeytelse mindre enn 100 kilovoltampere (og som dermed i praksis produserer ca. 100 kilowatt).

Problemet for solkraftutbyggerne er at solcellekraftverk ikke har generator. Derfor vil avgiftsfritaket slik det er vedtatt, ikke gjelde solcellekraft.

Dette har Ravlo sjekket med både Toll- og avgiftsdirektoratet og Finansdepartementet. Siden forbruksavgiften kom før solcellene, er tror Ravlo at forskjellsbehandlingen skyldes at ingen forutså kraftproduksjon uten generator, og at teksten har hengt med fra år til år uten å bli endret.

Frykter større anlegg øker sjansen for solskatt
Ravlos teori er at veldig mange små solkraftverk har gjort at beløpene har vært for små og kostnaden for stor til at skattemyndighetene har ønsket å kreve inn avgiften. Dette frykter han nå kan være i ferd med å endre seg.

– Solcelleanleggene blir større og større. Asko-anlegget i Lillesand, med en årsproduksjon på over 700.000 kWh per år, ville gitt elavgift på 115.000 kroner per år. Plutselig kan Skattedirektoratet finne ut at det her er snakk om så mye penger at de må følge vedtaket i Stortinget. Da blir regningen høy for oss, sier Ravlo.

Han mener regelverket bør endres allerede i budsjettet for 2017, som Stortinget skal vedta før jul.

– Eierne av solkraftverk skal ikke måtte basere deler av lønnsomheten sin på at skattemyndighetene, ut fra sedvane, ikke krever inn en avgift som er vedtatt av Stortinget – og at NVE ikke følger opp elsertifikatplikten. Dette kan undergrave tilliten til regelverket, sier han.

Kommentarer

kommentarer