Kraftkroner strømmer inn
De streikeutsatte kraftbedriftene hadde et driftsresultat på nær én milliard i fjor, men hevder likevel at de sliter med økonomien.
Arbeidsgiverne hevder de ikke har råd til å innfri streikekravet, men regnskapene viser noe annet, skriver Klassekampen.
Klassekampen har gjennomgått regnskapene til de omkring 70 selskapene der energimontører fra mandag av vil være i streik. Selskapene hadde i fjor et samlet driftsresultat på 804 millioner kroner. Det utgjør i snitt over 11 millioner kroner for hver bedrift, og det er ikke dårlig med tanke på at selskapene er små og de fleste kun har 20 til 30 ansatte.
Driftsmarginen for de streikeutsatte bedriftene var i snitt 9 prosent og medianen 10,5 prosent. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå var driftsmarginen, altså overskuddet per omsatte krone, i 2015 på 6,3 prosent for bedrifter i alle næringer.
– For dyr ordning
– Kommunene sliter med økonomien, og tida er ikke inne for å innfri nye og kostbare tariffestede rettigheter. El og IT Forbundet vil han en avspaseringsordning som gir sju ukers ferie i året, og ingen andre i kommunesektoren er i nærheten av å ha så gunstige ordninger, sier administrerende direktør i KS bedrift, Bjørg Ravlo Rydsaa.
– Vår gjennomgang viser at selskapenes økonomi er god?
– Veldig mange av bedriftene møter høye krav til utbytter fra sine eiere og har hatt vanskeligheter med store utgifter til vedlikehold, krav til lav nettleie og lave kraftpriser. Våre bedrifter kan ikke leve med en så dyr ordning som fagforeningen ønsker, uten at det tas vurderinger lokalt.
– Viktig prinsipp
– De sier at det blir økte kostnader, men vi har jo hatt denne turnusen siden 1997, så det henger ikke på greip. Gjennomsnittsalderen på dem som går vakt, er ganske høy. Går man bort fra hvilebestemmelsene kan det være at folk ikke orker å ha beredskapsvakt. Det ville blitt et problem, sier Geir Wamstad til Klassekampen.
Han er streikeleder for de organiserte i El og IT Forbundet i Øvre Eiker. Det har han vært i fire uker nå, noe som er ganske lenge til en norsk streik å være.
– Prinsipielt er denne streiken veldig viktig. Vi må ha avtaler som sikrer god hvile. Responstida skal være lik null, og belastninga på vakta kan være høy, sier han.
Streiken til de ansatte i energiselskapene handler om avspaseringsordninger. De har i mange år hatt en ordning der de får en time avspasering for hver femte time de har beredskapsvakt. Etter at arbeidsmiljøloven ble endret, ønsker arbeidsgiverne i KS Bedrift å gå over til en time avspasering per sjuende time vakt. Derfor krevde El og IT avtalefesting av den eksisterende ordningen. Det sa KS nei til.
– Det vi streiker for, ligner mye på det lokførerne og legene streiket for. Det handler om medbestemmelse, ikke om lønn. Vi vil være med og bestemme hvilke rettigheter vi skal ha, sier Wamstad.
Selv om han og kollegene har streiket lenge, holder de humøret oppe, blant annet med å steke vafler.
– Vi har eksperimentert med både vafler og grillmat. Vi har funnet ut at både vafler og popkorn gir mye lukt, som sprer seg til alle kontorene, sier han.
Selv om Klassekampens gjennomgang viser at KS-bedriftene tjener greit med penger, er lønnsomheten svakere enn hos de store selskapene i bransjen.
Regnskapstallene er hentet fra søketjenesten Visma BizWeb, som igjen får opplysningene fra Brønnøysundregistrene. Ifølge tjenesten er driftsmarginen i hele bransjen kalt distribusjon av strøm på 14 prosent. I bransjen produksjon av elektrisitet fra vannkraft, er driftsmarginen 32 prosent. De fleste av de streikeuttatte bedriftene er registrert i den førstnevnte bransjen.
Kommentarer
Om forfatteren
