Nyhetsartikkel

14 oktober 2016

Kraftkommuner frykter inntektsfall

Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar svært skeptiske til endringer som de mener fører til mindre inntekter for kommunene.

Det går fram i et brev fra Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) ved leder Torfinn Opheim stilet til finanskomiteen.

I brevet skriver Opheim at Regjeringen i statsbudsjettet for 2017 varsler en økning av grunnrenteskattesatsen med 1,3 prosent. Begrunnelsen er at man ønsker å kompensere for skattebortfallet som følger av redusert sats for selskapskatten.

Ola T. Hegge, ordfører i Rindal, er landsstyremedlem i LVK. Han er bekymret.

– Eiendomsskatt på kraftanlegg utgjør en betydelig del av eiendomsskattegrunnlaget for mange kommuner i vårt distrikt. Viktig at politikere på alle nivå blir gjort kjent med sammenhengene. Resultatet av dette forslaget er altså økt skatteinntekter til staten og redusert til kommuner med kraftanlegg, uttaler Heggem til Tidens Krav.

Kritiske
Kraftbransjen og Energi Norge er kritiske til forslaget, som påstås å være til hinder for utbygging av fornybar energi. Kraftbransjen hevder at økningen i grunnrenteskatten er større enn reduksjonen i selskapsskatten, og at forslaget i realiteten innebærer en skatteskjerpelse på 5 prosent. Videre hevder bransjen at fornybar vannkraft beskattes hardere enn olje og gass.

Energi Norge krever to endringer; 1) At grunnrenteskattesatsen ikke økes, og 2) At skjermingsfradraget økes.

– Kommunene er ikke mottaker av grunnrenteskatt, den er en statsskatt. Kommunene er i stedet mottaker av eiendomsskatten. Det er imidlertid en kobling mellom de to skattartene ved at kraftselskapene er gitt hjemmel til å trekke fra grunnrenteskatten i eiendomsskattegrunnlaget, skriver Opheim.

Redusert skatt
En økning av grunnrenteskatten slik Regjeringen foreslår, betyr ifølge Opheim en redusert eiendomsskatt til kommunene.

– LVK kan ikke se at denne konsekvensen er tilsiktet, den er ikke omtalt eller tallfestet. Uavhengig av dette finner LVK det uansett urimelig at konsekvensen av at statens grep for å dekke inn reduserte inntekter fra selskapsskatten ved å øke grunnrenteskatten, er reduserte inntekter til de berørte distriktskommunene. LVK vil i denne sammenheng minne om at Stortingsflertallet i skatteforliket i 1996 (kraftskatteforliket) bygger på en forutsetning om en fordeling av skatteinntektene mellom stat og kommunene på om lag det samme nivå som tidligere. Stortinget framhevet den gang at kommunene som stiller sine ressurser til disposisjon for storsamfunnet har et legitimt krav på særlige skatteinntekter fra vannkraftsektoren, skriver Opheim.

Han viser til det Arbeiderpartiets finansminister Sigbjørn Johnsen framhevet:

«Vannkraften er en nasjonal ressurs med en sterk lokal forankring. Den sterke lokale forankringen innebærer at kraftkommunene får særskilte skatteinntekter fra kraftvirksomheten. Det har vært bred enighet om det.»

Tilbakemeldinger fra kommunene viser betydelig reduksjon i eiendomsskattegrunnlaget for 2017. Reduksjonen skyldes dels nedgang i kraftpris og dels økning i grunnrenteskatten.

– Rimelig
Opheim minner også om hva Høyre ved Erna Solberg, som da satt i finanskomiteen uttalte ved behandlingen at:

«Høyre synes det er rimelig at denne grunnrenten … også fordeles til kommuner som har avgitt naturressurser, og gi inntekter til hele fellesskapet … Høyre har derfor i arbeidet med kraftbeskatningen lagt avgjørende vekt på å sikre kommuner og fylkeskommuner en rimelig del av skatteinntektene fra kraftverkene som grunnlag for videre vekst og utvikling».

Kommunenes inntekter er redusert som følge av økningen i grunnrenteskatten både i 2015 og i 2016.

– En ytterligere økning av grunnrenteskatten fra 2017 innebærer en ytterligere forskyvning av skattegrunnlaget i favør av staten, skriver Opheim.

Vannkraftens fortrinn som energikilde er ifølge LVK av global karakter, den er forurensningsfri, uten utslipp. Ulempene er av lokale karakter, som følge av naturinngrepene vannkraftutbygging fører med seg.

– LVK vil påpeke at en omlegging til en grønnere energiforsyning forutsetter lokal aksept av de naturinngrep vannkraftanlegg fører med seg. Når en økning av grunnrenteskatten har som konsekvens lavere skatter til de berørte distrikt, er dette på tvers av hva Stortinget forutsatte i kraftskatteforliket. Kommunene melder om en nedgang i eiendomsskatten for 2016. Til dels er det tale om store reduksjoner, som ikke alene kan forklares med lavere kraftpriser (som kommunene aksepterer). Den store nedgangen vil vanskeliggjøre budsjettbehandlingen som kommunene nå går inn i, skriver Opheim i brevet til finanskomiteen.

– Fjern koblingen!
På dette grunnlag støtter LVK kraftbransjen i at det er behov for å endre grunnrenteskatten. Videre er LVK enig i forslaget om økt skjermingsfradrag (som vil innebære at fribeløpet økes).

Om man ikke finner grunn til å endre skjermingsfradraget i grunnrenteskatten eller grunnrenteskattesatsen, mener LVK at koblingen mellom de to skatteordningene bør fjernes, eventuelt begrenses.

Kommentarer

kommentarer