Strømpriser og nettleie løfter konsumprisindeksen
Høyere kraftpriser og økt nettleie var de viktigste årsakene til at KPI i september i år var 3,6 prosent høyere enn den var i september i fjor.
Prisene på elektrisitet inkludert nettleie steg 28,3 prosent de siste tolv måneder. Prisene på tjenester knyttet til fritid og kultur økte med 5,7 prosent fra september i fjor til september i år.
Konsumprisindeksen (KPI) steg 0,3 prosent fra august til september. Tolvmånedersendringen i KPI var 3,6 prosent i september, noe som er 0,4 prosentpoeng lavere enn i august.
| Månedsendring (prosent) | 12-måneders endring (prosent) | Indeks | |
|---|---|---|---|
| August 2016 – September 2016 | September 2015 – September 2016 | September 2016 | |
| KPI Totalindeks | 0,3 | 3,6 | 145,7 |
| Matvarer og alkoholfrie drikkevarer | -0,4 | 2,6 | 138,8 |
| Bolig, lys og brensel | 0,2 | 5,0 | 177,6 |
| Transport | 0,1 | 2,6 | 155,0 |
| Kultur og fritid | 0,4 | 4,8 | 130,0 |
| Klær og skotøy | 3,4 | 3,6 | 57,4 |
| KPI-JAE (juli 1999 = 100) | 0,3 | 2,9 | 136,2 |
| KPI etter leveringssektor | |||
| (desember 2014 = 100) | |||
| Varer | 0,4 | 4,3 | 106,3 |
| Tjenester | 0,3 | 2,9 | 105,1 |
| Tjenester hvor arbeidskraft dominerer | 0,9 | 3,4 | 106,3 |
KPI-JAE viste også en oppgang på 0,3 prosent fra august til september, og hadde en tolvmånedsendring på 2,9 prosent i september. Det var 0,4 prosentpoeng lavere enn tolvmånedersendringen var i august. KPI var 145,7 (1998=100) i september 2016, mot 140,6 i september 2015, noe som tilsvarer en tolvmånedersendring på 3,6 prosent.
Månedsendring: Fall i matvareprisene
Fra august til september gikk KPI opp 0,3 prosent. Hovedårsakene til oppgangen i september var en økning i prisene på klær, møbler, elektrisitet samt tjenester knyttet til fritid og kultur.
Nedgangen i matvareprisene bidro til å dempe septemberoppgangen i KPI. Matvareprisene bidro med et fall 0,4 prosent, mens prisene på drivstoff og smøremidler falt 0,9 prosent i september.
Tolvmånedersendring: Fortsatt vekst i elektrisitetsprisene
Høyere kraftpriser og økt nettleie var de viktigste årsakene til at KPI i september i år var 3,6 prosent høyere enn den var i september i fjor. Prisene på elektrisitet inkludert nettleie steg 28,3 prosent de siste tolv måneder. Prisene på tjenester knyttet til fritid og kultur økte med 5,7 prosent fra september i fjor til september i år.
Økte priser på restaurant- og transporttjenester, møbler, samt personlig pleie var andre grupper som bidro til at KPI økte 3,6 prosent siden september i fjor. Prisveksten på møbler er en av de viktigste bidragsyterne til økningen i tolvmånedersendringene de siste årene.
Prisnedganger på drivstoff og smøremidler bidro til å dempe veksten i KPI. Bensin- og dieselprisene har falt henholdsvis 1,6 og 4,0 prosent de siste tolv måneder.
Endring i tolvmånedersveksten: Fall i KPIs veksttakt
Tolvmånedersveksten i KPI sank fra 4,0 prosent i august til 3,6 prosent i september. Nedgangen i tolvmånedersveksten i KPI var hovedsakelig forårsaket av prisutviklingen på matvarer. Prisene på matvarer falt 0,4 prosent fra august til september 2016, mens de i samme periode i fjor steg 0,3 prosent.
I motsatt retning trakk særlig prisutviklingen på bensin.
Tolvmånedersveksten i KPI-JAE sank 0,4 prosentpoeng fra 3,3 prosent i august til 2,9 prosent i september.
Utvidet konsumklassifisering og ny offisiell oversettelse av ECOICOPÅpne og les
Fra januar 2016 har KPI tatt i bruk Eurostat sin konsumklassifisering (ECOICOP) – en utvidet klassifisering på detaljert nivå. Da SSB lenge har publisert uoffisielle 5- og 6-sifrede konsumgrupper innen matvarer og alkoholfrie drikker medfører det at enkelte varer og tjenester har flyttet konsumgruppe når de nå klassifiseres etter ECOICOP. Dette gir brudd i noen tidsserier på de mest detaljerte nivåene, spesielt merkbart for statistikkbankens brukere innenfor gruppene matvarer og alkoholfrie drikker.
Samtidig har KPI tatt i bruk en ny offisiell norsk oversettelse av ECOICOP. Dette medfører navnendring for noen av de publiserte gruppene.
Se utfyllende liste over gamle og nye navn (Excel)
Kommentarer
Om forfatteren
