Her det viktigste fra statsbudsjettet

Dermed får det statlige foretaket 90 millioner kroner mer å rutte med.

Det foreslås også en endring i måten Enova finansieres. Fra å få avkastning fra Klima- og energifondet, skal midler til Enova nå bli en ordinær utgiftspost.

Regjeringen legger opp til en årlig overføring på 2 milliarder kroner fra og med 2018. Sammen med påslag fra nettariff og renter på kapital gir det Enova 2,7 milliarder kroner årlig fra den nye ordningen trer i kraft.

– Ikke et grønt skifte
Statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen varslet på en egen pressekonferanse i forrige uke at det ville bli økning i drivstoffavgiftene.

Til sammen skal avgifter på utslipp av klimagasser og drivstoff økes med 1,6 milliarder kroner. I motsatt retning reduseres blant annet årsavgiften.

Forslaget har imidlertid ikke høstet applaus hos samarbeidspartnerne Venstre og KrF, og forskere har kritisert regjeringens CO2-regnestykke. 

I dag sier Trine Skei Grande til VG at budsjettet ikke er et grønt skifte. 

Miljøorganisasjonen Zero skriver i en pressemelding at regjeringen skyver det grønne skatteskiftet foran seg.

De mener avgiftsforslaget har motsatt effekt.

– Vi er nødt til å sette opp tempoet i å fase ut fossilt drivstoff fra transportsektoren. Da trenger vi økte avgifter på kjøp av fossile biler, økte avgifter på fossil diesel, og en større økning i omsetningspåbudet for biodrivstoff – ikke store nettolettelser for fossile bilister, sier fagsjef Jan Kåre Fløystad i Zero.

Da ble regjeringspartiene og støttepartiene KrF og Venstre enige om å opprette et fond på 20 milliarder kroner. Det skulle investere sammen med private som utvikler og bruker grønn teknologi.

Siden den gang har en rekke byer kjempet med nebb og klør om å bli fondets hjemby. 

Heller ikke i dagens statsbudsjett kommer en avklaring.

– Lokalisering er ikke bestemt og det er naturlig å snakke med samarbeidspartene før beslutning fattes. Det er ikke noen offisiell tidsplan, skriver olje- og energiminister Tord Lien til Sysla.

Regjeringen vil opprette selskapet i løpet av første kvartal i 2017 som et heleid statlig aksjeselskap.

Mens det har vært snakk om investeringskapital på 20 milliarder må fondet i første omgang nøye seg med 15 millioner til å dekke utgifter for drift og etablering neste år.

Karbonpenger
Fra før var det kjent at regjeringen foreslo 360 millioner kroner for å gå videre med alle tre fangstprosjektene innenfor CO2. Også testsenteret på Mongstad videreføres. 

Posten CO2-håndtering reduseres fra 2,24 milliarder i fjor til foreslåtte 1,31 milliarder i 2017.

Olje- og energidepartementet opplyser at årsaken hovedsakelig kommer som følge av at lånet fra eierne knyttet til teknologisenteret på Mongstad, skal være tilbakebetalt i 2017.

“Tilbakebetalingen av lånet ble påbegynt da TCM ble satt i drift i 2012. I henhold til avtalen skal lånet inkludert kapitalkostnader være tilbakebetalt ved avtaleperiodens utløp i 2017. Utgifter til avdrag og renter på lån er beregnet til 417 mill. kroner inkludert mva i 2017, en reduksjon på om lag 1,2 mrd. kroner fra 2016”.

Forskningsprogrammet Climit får 200 millioner kroner.

Også programmet EnergiX får mer penger. 35 millioner kroner skal gå til utvikling og testing av miljøvennlige energiteknologier.

Skuffet over skatteheving
Grunnrenteskatten for vannkraft heves med 1,3 prosent til 34,1 prosent. Regjeringen skriver at forslaget er provenynøytralt, siden selskapsskatten reduseres.

Hevingen får Energi Norge til å reagere. De hevdet at kombinasjonen av høyt skattepress og lave kraftpriser gjør at både rehabilitering av gamle kraftverk og investeringer i nye prosjekter blir utsatt eller skrinlagt. I tillegg er økningen høyere enn skattelettelsen gjennom selskapsskatten.

– Mens den svenske regjeringen nylig har foreslått å kutte vannkraftskatten med fem milliarder kroner, gjør norske myndigheter ingenting for å stimulere til investeringer i vannkraftnæringen, skriver administrerende direktør Oluf Ulseth i en pressemelding.