2 av 3 norske vindselskap tapte penger i fjor

Tross gode vindforhold og rekordproduksjon, fikk den samlede vindbransjen et underskudd på 275 millioner i 2015.

Selv med ny rekord for strømproduksjon fra vindkraft, er ikke regnskapstallene for eiere av norske vindparker spesielt lystig lesning.

Sysla har gått gjennom regnskapene for de femten selskapene som eier vindparker i drift og har tilgjengelige regnskapstall (se faktaboks).

10 av dem gikk med underskudd og selskapene hadde et samlet underskudd før skatt på 274 millioner kroner i 2015.

Driftsresultatet (Ebit) endte med 244 millioner i underskudd, etter samlede inntekter på 447 millioner kroner.
Lave priser
– Enkelt sagt er den lave kraftprisen vi har i Norge nå en veldig viktig forklaring på de svake resultatene, sier senioranalytiker John Brottemsmo hos Bergen Energi.

Han peker også på at elsertifikatene, en støtteordning for produksjon av fornybar energi, har hatt en relativt lav pris i den senere tid.

– Kombinasjonen av disse to gjør sitt, men det er først og fremst strømprisen som avgjør.

Og strømprisen er igjen avhengig av en rekke faktorer.

– Blant annet svensk kjernekraft og værforhold. Men den er også knyttet opp til kostnaden for produksjon av kullkraft.

Det siste kan høres pussig ut, men er en konsekvens av at Norge deltar i et felles nordisk kraftmarked som også inkluderer kull.

– Dersom vi ser en varig oppgang i kullmarkedet vil det heve den norske strømprisen og dermed bedre lønnsomheten til vindkraft.

Glad for at nye parker gjør det bra
Spesialrådgiver Andreas Thon Aasheim i bransjeorganisasjonen Norwea har samme forklaring som Brottemsmo.

– I 2015 hadde vi rekordlave strømpriser. som følge av historisk lave karbon- og brenselskostnader, i tillegg til unormalt mye nedbør. Så enkelt er det.

Han peker på store tekniske sprang som gjør at de nyeste parkene har bedre forutsetninger.

– Vi er glade for at Raggovidda gjør det bra., sier han om vindparken som fikk det største positive driftsresultatet i 2015.

Spotmarkedet for strømpris i Norge.
Godt hjulpet av nye og moderne turbiner, har de suverent størst energiproduksjon per turbin med 13,8 GWh.– Teknologien betyr jo så klart noe, men det viktigste er nok vindforholdene, sa daglig leder Tore Martinsen til Sysla tidligere i år. Norsk Vind Energi skiller seg ut som det selskapet med best resultat før skatt. Den største årsaken til at de sitter igjen med 57 millioner kroner, er ifølge daglig leder Lars Helge Helvik salg av prosjekter. 
Nedskrivinger
Størstedelen av underskuddet kommer fra nedskrivinger hos Sarepta Energi, Lista Vindkraftverk og Midtfjellet Vindkraft på til sammen 206,5 millioner kroner.

Sistnevnte var ute av drift fra oktober grunnet brann og frem til mars i år.

Nedskrevne verdier på 167 millioner kom som et resultat av verdifastsettelsen somble utført i forbindelse med en emisjon i 2015.  

– Grunnet forventning om lavere kraftpriser ble verdien av selskapet lavere enn tidligere vurderinger, opplyste daglig leder Erik Mortensen til Sysla i juni.

Samme resultat tilbake i tid

Hvert år fra 2012 har selskapene et samlet underskudd før skatt. I 2014 var det et lite samlet driftsoverskudd.

Tre selskap, Sarepta Energi (2012), Lista Vindkraftverk (2012) og Raggovidda (2014), startet fullverdig drift i løpet av perioden.

I Norges avsluttes bruken av elsertifikater fra 2021, mens Sverige har forlenget og utvidet støtteordningen.

– Sverige har hatt en grunn til å invester i ny fornybar energi. De har hatt en uttalt politikk om å på sikt gå ut av kjernekraft.

For Norge som har vannkraft er det annerledes, mener analytikeren og tilføyer at utbyggingen av vindkraft i det tempoet som har vært, har bidratt til at prisene falt.

Helt mørkt er det imidlertid ikke.

– Får vi en utfasing av svensk kjernekraft vil det bidra til å øke strømprisen. At Norge forlater ordningen med elsertifikater vil nok dempe tendensen subsidier har med å gjøre kraften billigere.

FAKTA

Fremgangsmåte:

• Utgangspunkt i selskap som har parker med i NVE sin årlige rapport over norsk vindproduksjon
• Disse inngår: Norsk Miljø Energi, Sandøy Vindkraft, Kvalheim Kraft, Smøla Vind (Statkraft), Artic Vind, Solvind Prosjekt, Hitra Vind (Statkraft), Nordkraft Vind, Kjøllefjord Vind (Statkraft), Norsk Vind Energi, Solvind Åsen, Sarepta Energi (TrønderEnergi/NTE), Lista Vindkraftverk (Fred. Olsen Renewables), Midtfjellet Vindkraft og Varanger Kraftvind
• TrønderEnergi og Troms Kraft oppgir at de ikke har offentlig tilgjengelige regnskapstall for vindkraft alene
• NTE oppgir at de regner Hundhammerfjellet vindpark som «en forsknings- og utviklingspark» og unaturlig å sammenligne med kommersielle parker
• Andøya Energi og Vesterålskraft Produksjon har en vindturbin hver fra 1991 – de er også utelatt fra analysen
• Regnskapstallene er for selskapene – og kan også inneholde inntekter fra andre kilder enn selve driften
• Regnskapstall for perioden 2012-2015 er hentet fra tjenesten Proff.no

Kommentarer

kommentarer