Gir gass for å fange CO2

I en fersk budsjettlekkasje kommer det frem at regjeringen gir full gass i arbeidet med å utvikle de tre prosjektene for CO2-fangst og -lagring.

Beslutningen høster ros både i Bellona og Venstre.

Statsbudsjettet for 2017 legges fram av finansminister Siv Jensen torsdag.

Regjeringen vil bruke 360 millioner kroner til konseptstudier i arbeidet med å utvikle de tre CO₂-prosjektene som kan ende med fullskala anlegg, hvis alt lykkes.

De tre anleggene det er snakk om er Norcem i Breivik, Yaras fabrikk på Herøya og søppelforbrenningsanlegget til Oslo kommune på Klemetsrud. Planen er å være ferdig med utredningen og konseptarbeidet slik at man kan ta en endelig investeringsbeslutning i 2019, og at minst et anlegg kan være klart i 2022.

I forkant ble det spekulert i om man ville droppe ett av de tre prosjektene, men nå går man altså videre med alle tre. Satsingen neste år tilsvarer en økning på nesten 100 millioner fra årets budsjett, ifølge olje- og energiministeren.

I tillegg fortsetter regjeringen satsingen på klimaforskningsprogrammet Climit. De vil få 200 millioner neste år, etter å ha fått 200 millioner i 2014 og 255 millioner i 2015.

Regjeringen vil også at utviklingsarbeidet som skjer på Teknologisenteret på Mongstad (TCM) skal fortsette. De har forhandlet en avtale med Statoil og Shell som viderefører arbeidet i tre år etter at dagens kontrakt utløper i august 2017.

Regjeringen vil legge 642 millioner kroner på bordet for driften av anlegget, og dermed mener Tord Lien at aktivitetsnivået på Mongstad blir opprettholdt.

Norges arbeid for CO₂-fangst og-lagring gikk på en kraftig smell i 2013, da den forrige regjeringen annonserte like etter valget at de la vekk planene om et fullskala renseanlegg på Mongstad etter å ha brukt over syv milliarder kroner.

Deretter startet man opp et nytt prosjekt, og målet om å få ferdig et anlegg ble utsatt til 2022.

– Avhenger av at aktørene forplikter seg
Olje- og energiminister Tord Lien sier til E24 at regjeringens mål er å modne frem prosjekter som kan bli til fullskala anlegg, men han er svært opptatt av at man må gå frem steg for steg og få til noe som fungerer industrielt.

– Denne satsingen handler om å vise at vi kan få det til og at vi får ned kostnadene, sier Lien til E24 og fortsetter:

– Det har vært mye spenning om hvem av de tre prosjektene som skal være med videre. Nå går vi inn mot en Feed-fase og det vi vil foreslå er at alle tre prosjektene blir med videre. Det avhenger imidlertid av at de kommersielle aktørene forplikter seg og satser videre, sier Lien og legger til at aktørene allerede har lagt inn betydelige ressurser i sitt arbeid.

Han sier han vil unngå å sette luftige politiske mål om når og hvordan man skal få til dette, slik han mener de rødgrønne gjorde, og heller la aktørene jobbe frem tre solide prosjekter. Han sier at det derfor er for tidlig å si konkret om vi vil ende opp med tre CO₂-håndteringsanlegg på de tre stedene det er snakk om.

Klimaministeren ser forretningsmuligheter
– Dette er både noe Tord Lien og jeg har aksjer i, sier klima- og miljøvernminister Vidar Helgesen om satsingen til E24, og fortsetter:

– Både FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået (IEA) er tydelig på at verden vil trenge CO₂-håndtering for å nå temperaturmålet som er satt i Parisavtalen.

Ifølge Helgesen trenger ikke Norge nødvendigvis denne teknologien for å nå våre egne klimamål her hjemme isolert sett, men han er tydelig på at man i et internasjonalt perspektiv er avhengig av det. Han peker også på at oljenæringen på sokkelen er omfattet av EUs kvotesystem og dermed må forholde seg til utslippsgrensene der.
– For å få til CO₂-håndtering som et virkemiddel for å få ned utslippene trengs det en internasjonal dugnad. Norge har forutsetningene for å bidra til det, sier Helgesen, og legger til:

– Her kan norsk teknologi også gi verdiskapning hvis vi klarer å lage noe som andre land er villige til å kjøpe av oss i fremtiden.

Det pågår i dag teknologiutvikling for CO₂-håndtering i en rekke land som USA, Japan, Storbritannia og Canada. I Mississippi i USA bygger man nå ut et kull- og gasskraftverk kalt Kemper, der CO₂-gassen skal sprøytes inn og lagres i nærliggende oljebrønner for å få ut mer petroleum. Prosjektet er imidlertid over to år forsinket og langt over budsjett. Etter planen skal det åpne i løpet av året.
MILLIARDPROSJEKTENE
Regjeringen slapp i sommer en mulighetsstudie om CO2-håndtering som ble utarbeidet i samarbeid med industriaktører.

Der kom det frem at rensing av CO2 fra ett av de tre anleggene som er med vil koste rundt 7,2 milliarder, mens alle tre vil koste rundt 12,6 milliarder.

Da den rødgrønne regjeringen, like etter Stortingsvalget i 2013, skrinla det opprinnelige Mongstad-prosjektet, hadde prislappen kommet opp i 25 milliarder kroner, ifølge Statoils estimater.

Aftenposten skrev dermed i sommer hvordan Tord Lien kunne «lande på månen for halv pris» sammenlignet med Jens Stoltenbergs månelanding.

Ifølge avisen ville Mongstad prosjektet fange 2,0 millioner tonn per år for 25 milliarder, ikke inkludert lagring, mens de tre nye prosjektene vil kunne fange 1,3 millioner tonn årlig for 12,6 milliarder, inkludert lagring.

Tord Lien var i sommer ute og sa at det trolig blir vanskelig å få på plass et fullskala renseanlegg innen 2020, som politikerne egentlig har et mål om.

Kommentarer

kommentarer