CO2-utslippet må reduseres!

Det er påtide å komme i gang med løsninger som fungerer, skriver Ivar S. Skårset, www.enenergy.net

I Norge har vi tradisjonelt hatt rikelig tilgang på fornybar elektrisk energi i form av vannkraft. De siste årene er det gjort store investeringer i annen fornybar elektrisk energi også her i landet. En viktig målsetning med den investeringen har vært å bidra til redusert CO2-utslipp. Det målet er dessverre ikke nådd. Det er på tide å komme i gang med løsninger som fungerer.

Den globale temperaturen øker fordi stadig mer ny CO2 tilføres atmosfæren ved forbrenning av fossilt brensel (kull) og fossilt drivstoff (olje og gass). Redusert CO2- utslipp må løses ved at fornybar energi erstatter de fossile energikildene. Norge har – i likhet med resten av den vestlige verden – satset på fornybare løsninger for å fortrenge tilstrekkelig med fossil energi til at utslippene avtar. Satsingen her i landet har vært stor både på vindkraft og elektriske biler.

Figuren viser utslippet fra elektrisitetsforsyning, veitrafikk og samlet utslipp fra Norge. 0 10000 20000 30000 40000 50000 60000 Samlet utslipp 1.000 tonn CO2-ekvivalenter Utslipp av klimagasser i Norge El.forsyning, veitrafikk og totalt Totalt i Norge Veitrafikk Elektrisitetsforsyning

Utslippet fra elektrisitetsforsyningen i Norge utgjør under 1% av landets totale årlige utslipp, og skriver seg i hovedsak fra gasskraft.

Investeringen i vindkraft i perioden 2001 – 2016 er ca. 10 milliarder NOK. Reduksjonen i utslipp fra el.kraftproduksjon er 0 i samme periode.

Det er registrert 69.100 elektriske biler ved utgangen av 2015 i hht SSB. Satsingen på el-bil er subsidiert med ca.1 mill kr pr. bil, og totalt blir dette nærmere 70 mrd NOK.

Utslipp fra vegtrafikken har vært omtrent konstant de siste 15 årene. Stor statlig satsing på el-biler har altså ikke redusert CO2-utslippene på denne sektoren. Vi ser også at trenden i de norske totaltallene er relativt konstant og ligger mellom 53 og 56 mrd. tonn utslipp av CO2 årlig.

Det finnes imidlertid en måte å få ned CO2-utslippene på som virker. Ved å ta i bruk brakk-land for å gro hardføre planter som er rike på energi oppnår man to ting: Produksjon av fornybart drivstoff og reduksjoner i CO2-utslipp. Det er mange og store slike områder tilgjengelige på jorden. Yaringa Station er et slikt område som ligger ca. 800 km nord for Perth i staten Western Australia. Yaringa Station er på 1.030 km2 i areal; eller 103.000 hektar (ha). Selv om dette arealet utgjør nesten halvparten av Vestfold fylke er det et nærmest ubetydelig areal i Western Australia.

ENEnergy skal produsere fornybar bensin og fornybar kull-erstatning i form av lignin. Råvaren er biomasse som dyrkes på dette landområdet. På Yaringa Station kan vi da produsere følgende: Etanol: 60.000 fat/dag Ca. 21,9 mill fat/år Lignin: 800.000 tonn/år Investering: 2,2 milliarder USD Samlet reduksjon av utslipp: Ca. 16 mill. tonn CO2 pr år.

Halvparten av dette kommer fra erstatning av fossilt drivstoff og halvparten fra plantenes opptak av CO2 som næring til egen vekst (fotosyntesen). I det perspektivet kan vi sammenligne satsingen på karbonfangst for 10 år siden – den mye omtalte månelandingen. 20 mrd NOK skulle gi en årlig CO2-reduksjon på 1 mill tonn pr. år.

Kort oppsummet: Norsk investering i vindkraft i årene 2001-2016 med en samlet investering på ca. 10 mrd NOK gir ingen CO2-reduksjon. Subsidiering av el-biler på norske veier med nærmere 70 mrd NOK har heller ikke gitt reduksjon i CO2-utslipp.

Produksjon av fornybart drivstoff og kullerstatning på Yaringa Station med en investering på 2,2 milliarder USD – 19,5 mrd NOK etter dagens kurs – vil redusere CO2-utslippet med 16 mill tonn årlig. Dette tilsvarer fjerning av alle årlige klimagass-utslipp fra norsk veitrafikk, luftfart, fiskeri og innenlands sjøtransport til sammen. (SSB; foreløpige utslippstall for 2015). Det kan gjøres med en investering på ¼ av norsk investering i vindkraft og el.biler de siste 15 årene.

Ivar S. Skårset
www.enenergy.net

Kommentarer

kommentarer