– Vi er i en tidlig fase, men ser entusiasme blant medlemmene våre, selv om vi vet at dette ligger noen år frem i tid, sier daglig leder Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga til Sysla.

Han har nylig inngått en treårig rammeavtale med Noregs Vassdrags- og energidirektorat for å utrede muligheten for å lage hydrogen med strøm fra småkraftverk.

Det er spesielt transportsektoren som blinkes ut som mulige kunder.– Kommende klimakutt i Norge må primært tas innen transport. Slik vi leser fremtiden tror vi at hydrogen vil være et viktig bidrag her.

Flere bein
Men foruten ønsket å om bidra i det grønne skiftet, er Tveit tydelig på at de håper på en økonomisk gevinst for småkraften.

– For en kraftprodusent med uregulert kraft, så vil du ofte produsere samtidig som mange andre. Da faller prisene og det kan bli veldig smalhans i perioder. Da det er positivt å ha muligheten til å produsere for lagring gjennom hydrogenproduksjon

Han sier det er klare fordeler med å produsere hydrogen vegg i vegg med et kraftverk.

– Du slipper både innmatingstariff, nettleie og unngår nett-tap.

Alternativ uten nett
Utredningsarbeidet finansieres av midler fra Norges Vassdrags- og energidirektorat. De bevilger 150 000 kroner i året. Pengene for i år er allerede tildelt.

– Rammen er til sammen på 450 000 kroner, men det må søkes for et nytt prosjekt hvert år, sier Øystein Grundt, leder for NVEs småkraftseksjon.

Han håper småkraftverk kan være en bidragsyter til å gjøre hydrogenproduksjon- og distribusjon mer tilgjengelig enn i dag.

– Det er også mange småkraftverk som ikke har nettkapasitet tilgjengelig og på sikt kan gå inn i ren hydrogenproduksjon, uten at vi vet det ennå.

Ønsker standardløsning
Den første studien utføres med småkraftverket på Rotnes Bruk som utgangspunkt. Det fikk konsesjon i 1996 og har en årlig produksjon på 1 GWh. 

Det er den lave strømprisen som gjør det interessant for eier Andreas Wessel å se nærmere på mulighetene for hydrogen.

– Mange småkraftverk ble bygget i den tro at strømprisen skulle oppover, men det motsatte har vært tilfelle. Da er det interessant å se om vi kan bruke strømmen til noe annet enn å lempe den ut på nettet for spotpris.

Da må man også vurdere ulike former for infrastruktur.

– Kan man komme frem til en standardløsning for hydrogenproduksjon? For eksempel en container som kan settes opp ved kraftverket og få strømmen rett inn. Det viktige er å se om vi finner et bruksområde som har høyere markedsverdi per KWh enn spotprisen for strøm.

Når studien er ferdig skal krafteier Wessel vite nok til å vurdere ulike forretningsmodeller.

– Det kan være alt fra å kjøpe en elektrolysør selv eller finne en samarbeidspartner som vil ta i bruk kraften, sier Tveit i Småkraftforeininga til Sysla.

Hør podkast om hydrogen som energibærer