Høyre har lurt oss

Men det bør utredes om Statkrafts organisasjon bør deles i to, skriver Lars Thue i.

I 2015 feiret Statkraft sitt 120-års jubileum med «800 gjester fra hele verden» i Operaen. Jubileet ble dessuten behørig markert i London, Istanbul og Cheves i Peru, ifølge Statkrafts siste årsrapport. Statkraft er blitt en internasjonal bedrift med en portefølje av prosjekter i 20 land.

Jeg var på en måte medansvarlig for den internasjonalt orienterte jubileumsfeiringen. Sammen med gode kolleger har jeg arbeidet mye med Statkrafts historie, og i 2011 ble jeg bedt om å lage en «fødselsattest» for bedriften. Spørsmålet om etableringsdato er nesten umulig å svare på, men jeg foreslo 1895, da statens kjøpte Paulenfoss i Otra-vassdraget i Vest-Agder. Staten ønsket å elektrifisere Setesdalsbanen. Statkrafts styre vedtok forslaget. Dermed var det lagt til rette for jubileumsfeiringen i 2015.

Mitt tidligere gode forhold til Statkrafts ledelse ble noe anstrengt etter at jeg i april 2010 uttalte meg til Dagens Næringsliv nettopp om Statkrafts utenlandsinvesteringer. Gruppen Energiveteranene, som jeg er med i, hadde sendt et brev til næringsminister Trond Giske der vi foreslo å dele Statkrafts organisasjon i to. Den ene delen skulle forvalte de norske kraftverkene og være 100 prosent statlige eid. Den andre delen skulle ha ansvaret for investeringer og prosjekter i utlandet. Utenlandsdelen har Energiveteranene vært åpne for å delprivatisere. Energiveteranenes initiativ kom på et tidspunkt da Statkraft hadde planer om å investere 90 milliarder kroner, hvorav rundt 60 milliarder i utlandet. Vi var bekymret for en uoversiktlig flyt av grunnrente fra norske kraftverk til risikofylte prosjekter i utlandet. Dette innspillet var Statkraft lite fornøyd med.

I det siste har Høyres Nikolai Astrup presentert en løsning som kunne likne på Energiveteranenes forslag, selv om organisasjonsmodellen har vært svært uklar. Både Astrup og Fremskrittspartiets Ketil Solvik-Olsen lovet i 2013 ikke å delprivatisere den norske delen av Statkraft. Derfor tok jeg det for gitt at det bare var utenlandsdelen Høyre ville privatisere – og støttet Astrups synspunkter på Facebook. Men jeg burde ha hørt på olje- og energiminister Ola Borten Moe. Han kommenterte Astrups og Solvik Olsens løfter fra 2013 i Klassekampen og hevdet at «det er ingen grunn til å stole på dem»! Mandag for et par uker siden kom det fram at Høyre likevel vil privatisere hele Statkraft.

Argumentene mot privatisering av norske kraftverk er tunge. For det første er det umulig å sette en «riktig» markedspris som tar hensyn til at vannkraften er en evigvarende ressurs med betydelig grunnrente. For det andre vet vi at det er vanskelig å konstruere et skattesystem som sikrer at hele denne grunnrenten tilfaller samfunnet. For det tredje er elforsyningen trolig vår mest kritiske infrastruktur som derfor av sikkerhets- og beredskapshensyn bør være eid av det offentlige. For det fjerde har det overveiende offentlige eierskapet bidratt til at Norge har et av verdens mest velfungerende elektrisitetssystemer.

Statkraft bør fortsette å bidra til det grønne skiftet gjennom investeringer i utlandet. Men det bør utredes om denne virksomheten bør organiseres i et eget selskap og eventuelt delprivatiseres. For overføring av grunnrente fra Statkrafts virksomhet i Norge til risikoprosjekter i utlandet, bør være gjenstand for full transparens og åpne politiske beslutninger. En delprivatisering av utenlandsdelen vil kunne bidra til å synliggjøre den økonomiske verdien av det internasjonale engasjementet og skaffe kapital.

Lars Thue
historiker
lars.thue@bi.no

Kommentarer

kommentarer