5G vil gi et hurtig nett
Neste generasjons mobilnett, omtalt som 5G, vil gi et hurtig nett.
Nå har den internasjonale telekommunikasjonsunionen (ITU) lagt frem utkast til hva som faktisk skal være på plass for at en teknologi skal kunne kalle seg 5G. Hver enkelt basestasjon (celle) må kunne tilby nedlastingshastigheter påminimum 20 Gigabit per sekund (Gbps) og halvparten i opplastingshastighet, skriver msn.com.
Til sammenligning er det raskeste en tilbyr på 4G i dag rundt 450 Mbps.
Men: Det er ikke krav om at hver enkelt enhet skal kunne få med enn 100 Mbps nedlastingshastighet. Det er omtrent hva du kan oppleve i dag.
Forøvrig skal du kunne surfe på 5G-nett i opp til 500 km/t.
Nesten ingen forsinkelse
Mer interessant enn selve nedlastingshastigheten, er den såkalte forsinkelsen. Latency. Ping. Kall det hva du vil. Ifølge ITU-utkastet skal forsinkelsen ikke være på mer enn 4 millisekunder – omtrent en femtedel av hva vi i dag har i 4G-nettet. Det skal også være en egen spesifikasjon som kalles «ultra-reliable low latency communication» (URLLC) som skal ha kun 1 ms forsinkelse.
Dette er den typen hastighet man trenger til for eksempel selvkjørende biler som skal kommunisere med hverandre.
Skal takle enormt med enheter
Å kalle 5G for et mobilnett er egentlig litt misvisende. 5G har lenge vært omtalt som den trådløse teknologien som virkelig skal åpne for tingenes internett (IoT) – der «alt» er tilkoblet til nett. Alt fra kjøleskap til sensorer i asfalten som måler trafikk og ledighet på parkeringsplasser.
Og ITU regner virkelig med at alt skal være koblet til nett. For at utstyr skal kunne bli 5G-godkjent, må det håndtere én million enheter innenfor hver eneste kvadratkilometer.
Oslo har et totalt areal på 454 kvadratkilometer – noe som betyr at et mobilnett i Oslo må takle nær en halv milliard enheter. Og det er tre mobilnett som skal bygges ut. Oslo skal altså kunne ha over én milliard mobile dingser koblet til nett samtidig.
Fortsatt et stykke frem
Standarden som nå er lagt frem er et utkast, men det er lite som tyder på at fremlegget kommer til å endres i betydelig grad på overordnet nivå innen det skal endelig godkjennes i november.
Etter dette er det ventet at de første testnettene kan bli bygget allerede neste år, men at kommersiellell utrulling i stor grad neppe vil skje før i 2019 eller 2020.