Siden tidlig i mai har vinden drevet turbinen som er satt opp på Dansk Teknisk Universitet sitt testområde på Risø like nord for Roskilde.
Med sine fire rotorer skiller den seg markant fra hva man er vant til å se fra den danske produsenten.
Vanligvis har en vindturbin en rotor med tre rotorblader og ikke tre ganger fire som her.
Målet for prosjektet er å utfordre antakelsen om at vindturbinene må bli stadig større i omfang for å redusere energikostnaden, skriver Sysla
Tilfreds
Etter litt over tre måneder med testing er Vestas tilfreds med resultatene.

Kristoffer Qvist Nielsen, konserndirektør for konseptutvikling, skriver i en e-post til Sysla at de gjennom målinger på konseptturbinen har fått bekreftet at de strukturelle modellene de laget på forhånd holder mål.

– Vårt umiddelbare bilde er at vi har vært tilstrekkelig konservative i vår modellering. I tillegg lever designet for det elektriske systemet opp til forventningene.

Størrelsen trenger ikke avgjøre

Tall fra det internasjonale byrået for fornybar energi (IRENA) viser at den gjennomsnittlige kostnaden for vindkraft har falt fra 7,1 dollarcent i 2010 til seks dollarcent i 2015.

Samtidig har turbinene blitt så store at det begynner å bli vanskelig å håndtere dem på landjorden. Norske 3B Fibreglass leverte nylig glassfiber til verdens lengste rotorblader som er på 84 meter.

Og når man vokser ut av huset er alternativet havvind, hvor kostnadene foreløpig er vesentlig høyere.

Hør podkast om utviklingen og voksesmertene for vindkraft

Hele konseptturbinen rager 74 meter over bakken og er satt sammen av fire renoverte rotorer som Vestas produserte mellom 1990 og 1997.

Til sammen har den da en effekt på 900 kW. Altså et godt stykke unna den størrelsen som er tilgjengelig på markedet i dag, men til gjengjeld må det kunne kalles gjenbruk av beste slag.

Som Qvist Nielsen pekte på innledningsvis er den spekket med ulike sensorer og også et laserinstrument, en såkalt Lidar, som måler vinden rett foran rotorene.

Et stykke unna markedet
Vestas har tidligere understreket ovenfor Teknisk Ukeblad at konseptturbinen er et utviklingsprosjekt og ikke en del av deres produktportefølje.

– Først etter en vellykket demonstrasjon vil vi vite mer om det er mulig å bruke teknologien, sa pressetalskvinne Alexandra Thiis Elmegaard under lanseringen.

Og det kan ta sin tid før det er klart.

– I første omgang har vi en toårig avtale med DTU. Hva som kommer etter det avhenger av resultatene vi oppnår under testingen, skriver Qvist Nielsen.
Gjenbruk