Stans ny vindkraft på land, sats på havvind

Nå har vindkraftutbyggingen på land fått slike dimensjoner at vi må få til en bred offentlig debatt om hvor vi vil gå. Stans nye vindmølleprosjekter før den nasjonale planen for vindkraft er ferdig behandlet. Deretter kan vi satse på havvind.

Hva skal vi med all kraften fra disse vindmølleprosjektene? Vi har de siste årene hatt et årlig kraftoverskudd på 5 til 10 prosent. I 2017 brukte vi i Norge 134 TWh (milliarder kilowattimer) og produserte 149 TWh (milliarder kilowattimer). Norge eksporterte 15 TWh (milliarder kilowattimer), som tilsvarer nesten to ganger Oslos samlede forbruk av strøm i løpet av et år.

Nesten 80 prosent av eierne av vindmøllene er utlendinger. Overskuddet fra driften av vindmøllene går stort sett ut av landet, til utenlandske eiere og blir ikke reinvestert i Norge. Vi trenger hjemfall for vindkraft, slik vi har for vannkraft for å sikre offentlig eierskap, og at inntektene fra vindkraften går til folk flest. Vi har en elendig beskatning av vindmøllene, og de skaper nesten ingen arbeidsplasser.

Flere vindparker i Snillfjord?
Mange vindparker er under konsesjonsbehandling. Nå står utbygging av vindturbiner på Svarthammeren og Remmafjellet i Snillfjord i Trøndelag for tur. Høringsfristen var 1. april.

Utbygginga på Geitfjellet i Snillfjord er i gang. Fullfør den, så kan vi stanse opp og se hvordan den blir og høste erfaringer fra den. Bør noe endres? Er møllene for store og dominerende? Er det riktig å bygge flere vindparker av samme type eller bør vi endre på noe? Fra 2020 får Orkland eiendomsskatt på kraftanlegg. Så kommunens inntekter fra anlegget er sikret.

NVE har nettopp lagt fram sitt forslag til plan for hvor det kan bygges vindkraft på land. La oss vente til denne vindplanen er ferdig behandlet og vedtatt i Stortinget neste år. I forslaget skriver NVE at det er lavt konfliktnivå for ny vindkraft på land i Trøndelag. Konflikten mellom TrønderEnergi og flertallet av innbyggerne på Frøya tyder ikke nettopp på LAVT konfliktnivå. Det gjelder også for utbyggingen av vindkraft i Flatanger.

Grønt batteri?
Norge kan aldri bli Europas grønne batteri. Vår årlige kraftproduksjon kan ikke dekke Tysklands kraftbehov på omkring 3500 TWh i året med vår kraftproduksjon rundt 145 TWh i året. Vindkraft fra land i Norge vil være en dråpe i havet i EUs omlegging til et nullutslippssamfunn.

Alt utstyret til vindkraftturbinene produseres i utlandet. Vindturbinene i Snillfjord kommer fra Vestas i Danmark. Bare bygging av veier og fundamenter gir arbeidsplasser i Norge.

Natur- og miljøskadene for både artsmangfold og friluftsliv er store ved disse utbyggingene, større enn ved noen alternativ energiproduksjon pr kWh. I tillegg er det den mest arealkrevende energiformen. Veier for tungtransport må til for å få fram de store tårnene som er 100-150 meter høye og rotorvinger 50-70 meter lange. De breie veiene fram til hver turbin i fjellterrenget og store oppstillingsplasser for løftekranene fører til betydelige inngrep i naturen med store skjæringer og fyllinger og tap av myrer. Myrene er som svamper og kan hindre lokale oversvømmelser ved styrtregn. Friluftsområdet får turbinstøy og snurrende rotorer. Vingespissene kan komme opp i en hastighet på 300 km/time og dreper mange fugler.

Straffbart – ikke straffbart
Å drepe ørn er straffbart. Skyter en av oss en ørn, vil vi bli straffet. Vindturbinene snurrer og dreper mange ørner og andre fredede fugler uten at samfunnet straffer dem som har ansvaret. Logikken er uforståelig, det er ikke  forenlig med likhet for loven: Det er lov å drepe ørn med vindmøller, men ikke med børse.

Dagens utbygging blir subsidiert av norske forbrukere med ca 15 øre/kWh i 15 år for de prosjektene som kommer på nettet innen 2021. Det vil bli totalt ca 25 milliarder kroner. Mye av kostnadene for nettilknytning tas av forbrukerne i Norge. Vi betaler den over nettleia.

Kommunene får inn noe eiendomsskatt, og grunneiere kan få et relativt lite beløp pr år ved å leie ut grunnen.

Norge er ikke tjent med en slik utbygging. Et bedre alternativ vil være vindkraftturbiner fundamentert på havbunn eller flytende på middels store dyp langt til havs og ute av syne. Det er en dyrere teknologi, men her er også kostnadene sterkt fallende. Vattenfall planlegger nå den frøste vindparken utenfor de britiske øyer uten subsidier.

Equinor hevder at havet utenfor kysten vår har utmerket dybde for flytende havvind på ca 100 meter. Med økende volum vil flytende havvindturbiner kunne bli konkurransedyktige. De kan produseres på land i Norge og taues ut på feltet eller ned mot Europa hvor markedet er. Dette vil skape mange arbeidsplasser i vår verkstedindustri, som kan dra nytte av sin offshore-kompetanse.

For landbasert vindkraft må det legges sterkere vekt på den skade på natur og miljø vindkraften forårsaker, sett i forhold til den energi vi får ut av den. Inntil slike retningslinjer er på plass, må våre myndigheter være restriktive med å gi flere konsesjoner for landbasert vindkraft.

Vi trenger en pause i utbygginga av vindkraft på land for å høste og oppsummere erfaringene med utbyggingen så langt.

Sats på havvind
Det er bare på havet vi har vindressurser nok til at det har noen betydning for Europas behov for flere tusen TWh med fornybar energi for å nå Parisavtalen. Produksjon av havvindkraft vil kunne bli en viktig industrisatsing på bedrifter som Aker Verdal og vil være et delsvar på spørsmålet: Hva skal vi gjøre etter oljen?

Kjell Rønningsbakk

Kommentarer

kommentarer