Magasinfyllingen gir ingen fare for forsyningssikkerheten neste vinter

Magasinfyllingen har økt de to siste ukene, men kraftmarkedet er fremdeles i en underskuddssituasjon. Etter NVEs syn er det likevel ikke fare for forsyningssikkerheten neste vinter.

Av Informasjonsavdelinga, NVE

En usedvanlig varm og tørr sommer har resultert i en redusert hydrologisk balanse (summen av magasinfylling, snøen som ligger i fjellet og grunn- og markvannsforhold). I tillegg har det vært en økning i produksjonskostnader på kraftproduksjon fordi prisene på kull, gass og CO₂ har økt. Det har gitt høye strømpriser i Norge for årstiden. Sammenliknet med fjoråret har prisene vært rundt dobbelt så høye.

Magasinfyllingen kan nå et historisk minimum mot slutten av vinteren
Ved inngangen til 2018 var magasinfyllingen som normal. En kald senvinter gav et høyt strømforbruk med tilhørende tapping av vannmagasinene. Vår- og sommertørken medførte lite nedbør og flere uker med høyere fordampning enn tilsig. Dette har gitt lavere fylling enn normalen ved inngangen til høsten.

Ved utgangen av uke 32 er vannmagasinfyllingen 18 prosentpoeng under normalt og vil mest sannsynlig ikke komme opp til normalen i år. NVE er likevel ikke urolig for forsyningssikkerheten av flere grunner:

• Til tross for lavere fyllingsgrad enn normalt er det fremdeles mye vann lagret i magasinene.
• Norge har med normale nedbørsmengder et kraftoverskudd på rundt 5 TWh. Det betyr at vi kan ha en fyllingsgrad lavere enn normalt, men likevel være i balanse.
• Ved behov kan Norge importere strøm via forbindelsene til Sverige, Danmark og Nederland.
• De siste års investeringer i økt innenlandsk nettkapasitet er med på å redusere faren for regionale anstrengte energisituasjoner.

NVE sine prognoser viser at magasinfyllingen kan nå et historisk minimum (1990-2017) i løpet av vinteren.

Lav hydrologisk balanse forklarer ikke alene doblingen av strømprisen fra samme periode i fjor
Siden nyttår har de nordiske strømprisene i takt med en svekket hydrologisk balanse steget raskere enn strømprisene på kontinentet. I samme periode har prisen på kull, gass og CO2-utslipp løftet de europeiske kraftprisene, noe som påvirker norske strømpriser fordi vi er koblet til det europeiske kraftmarkedet via forbindelser til Sverige, Danmark og Nederland.

I fremtidsmarkedene for strøm er prisene på strømleveranser i fjerde kvartal 2018 og første kvartal 2019 høyere enn de påfølgende kvartalene. En tørr høst og en kald vinter kan imidlertid resultere i høyere strømpriser uten at det betyr at forsyningssikkerheten er i fare.

Figur 2: Strømprisen i terminmarkedet for høsten 2018 og 2019 var betydelig lavere for ett år siden. Prisene er også lavere for våren 2019 enn de to nærmeste kvartalene.

KIlde: NVE