NVEs nye nettariffer kan stanse el-bilsatsing
NVEs forslag til nye nettariffer kan stanse utbyggingen av ladestasjoner for elbiler.
NVE (Norges vassdrag- og energidirektorat) har foreslått ny modell for hvordan nettleien skal beregnes. Henrik Svalheim, sivilingeniør og nestleder i et garasjesameie på Løren i Oslo, frykter modellen vil kunne slå helt feil ut for deres del, skriver E24.no.
Garasjesameiet har et splitter nytt, toppmoderne garasjeanlegg med 81 ladestasjoner på 164 parkeringsplasser.
– NVEs avgjørelse vil være avgjørende for i hvor stor grad vi kan bruke anlegget. Nå legger vi opp til 400 kilowatt effekt, men vi vil ikke være i nærheten av å kunne bruke hele effekten med mindre modellen endres, sier han til E24.no.
-Komplisert og lite kundevennlig
I november foreslo NVE å innføre såkalt abonnert effekt som tariffmodell (se faktaboks). Deretter ble forslaget sendt på høring.
Fristen gikk ut 1. mars og direktoratet har nå fått inn omtrent 70 høringssvar – 30 av dem fra berørte organisasjoner.
En gjennomgang foretatt av Elektroforeningen, som selv har uttalt seg kritisk, viser at 27 av 30 organisasjoner er negative til forslaget.
– NVEs forslag om abonnert effekt fremstår så dårlig utredet og med så mange negative konsekvenser at vi ikke kan støtte et slikt forslag, sier EFOs næringspolitiske direktør, Per Øyvind Voie, i en kommentar.
EFO har levert felles høringssvar sammen med Huseiernes Landsforbund, Forbrukerrådet, Bellona, Nelfo og Boligprodusentenes forening. Tilbakemeldingen er ikke nådig:
«NVEs forslag til ny modell for nettariffer bidrar ikke til at vi når det overordnede målet. Tvert imot vil nettutnyttelsen reduseres, enhetskostnadene for transport av strøm vil øke og den grønne verdiskapningen vil trues. (…) Fra forbrukernes ståsted fremstår forslaget som komplisert, lite kundevennlig, og det rammer særlig de mest sårbare forbrukerne.»
Dobbel betaling
I tillegg til høringssvarene til de 30 organisasjonene, har også offentlige myndigheter, strømselskaper og privatpersoner kommet med sin vurdering.
Nestleder Henrik Svalheim i Gartnerløkka garasje- og gårdsromsameie på Løren i Oslo er en av dem.
Der deler to borettslag og ett sameie samme garasje som er skilt ut som et eget garasjesameie. Garasjeanlegget er koblet opp til forbruket i leilighetene, slik at den tilgjengelige effekten på ladestasjonene automatisk reduseres når det brukes mye strøm i leilighetene. Det kalles dynamisk laststyring.
Henrik Svalheim mener NVEs tarifforslag vil kunne slå feil ut i tilfeller som deres.
– Forslaget om abonnert effekt medfører at beboere vil måtte betale for to abonnement på effekt, sitt eget private pluss sin andel av garasjesameiets. Denne effekten vil ikke kunne brukes samtidig, siden vi vil forbruke strøm til elbil-lading på tidspunkter når forbruket til leilighetene er lavt – oftest på nattestid. Dette blir i praksis å betale for samme vare to ganger, sier han til E24.
For tidlig å konkludere
Torfinn Jonassen er seksjonssjef for regulering av nettjenester i NVE. Han benekter at forslaget vil kunne medføre dobbel betaling av den samme effekten.
– Alle boenheter skal måles og faktureres separat. Effekttariff for boenhetene må derfor betales separat av de enkelte boenhetene.
– Hvis det er felles garasjeanlegg tilrettelagt for elbillading, vil det ofte være på eget abonnement. Dette abonnementet skal også måles og avregnes. Det er derfor ikke det samme effektuttaket for boenhetene som for garasjeanlegget. Fordeling av kostnadene mellom brukerne av garasjeanlegget for dette abonnementet, vil jeg anta er noe borettslag selv står for.
Jonassen forteller at direktoratet i tiden fremover kommer til å gå gjennom alle høringsinnspillene og eventuelt justere etter det de mener er gode forslag.
Nøyaktig hva som kommer til å skje med det opprinnelige forslaget, er det for tidlig å konkludere med, sier han.
– Vi har sett at det er mange som ikke er helt enige i abonnert effekt som modell, men også at en god del påpeker at effekttariffer er riktig tilnærming.
Abonnert effekt
Nettkundene skal abonnere på effekt, målt som maksimalt forbruk av kWh innenfor en enkelttime.
Abonnementet skal ha en bindingstid på 12 måneder og skal gjelde alle kunder, hele døgnet og hele året.
I de timer forbrukeren bruker mer strøm enn hun abonnerer på, skal det betales en overforbrukspris i øre/kWh.
Tanken bak abonnementsmodellen er å gi kundene prissignal om å redusere forbruket i de timene forbruket er spesielt høyt.
Nye, smarte strømmålere vil gjøre det mulig å påvirke kundenes strømforbruk så man får flatet ut forbrukstoppene.
Dette kan redusere eller utsette behovet for investeringer i nettet.
Det er annonsert oppgraderinger på strømnettet for 140 milliarder frem til 2026.