Trinnvis oppstart på prosjekt Balsfjord – Skaidi, fra Balsfjord til Skillemoen, ble vedtatt våren 2016. Oppdaterte behovsanalyser tilsa da at man kunne avvente den nordligste delen fra Skillemoen til Skaidi. I tillegg ville en utsettelse av siste parsell legge til rette for en sikker oppstart og gjennomføring av de to første parsellene.Beslutning om oppstart på siste strekning ble derfor utsatt i inntil to år.

-Beslutningen om å bygge ut trinnvis har vist seg å være helt riktig, sier Auke Lont, konsernsjef i Statnett. –Det er omfattende arbeid som skal utføres, i til dels utfordrende terreng langt til fjells og med utfordrende vær og temperaturer, legger Lont til.  – I tillegg har vi på dette prosjektet tatt i bruk prefabrikkerte fundament for første gang i Statnetts historie, og det har krevd ekstra oppfølging i startfasen. –Nå er derimot tiden riktig, både av hensyn til behovet og i forhold til å få en kontrollert oppstart, fortsetter Lont.

Ledningen fra Skillemoen til Skaidi vil bli bygd for 420 kV, men driftet på 132 kV inntil behovet øker.

Oppstart av bygging vil skje høsten 2019, etter prosjektering og anskaffelsesprosess, og man beregner tre års byggetid. Strekningen er 89 km.

Det totale prosjektet Balsfjord – Skaidi er kostnadsberegnet til 4 – 4,5 milliarder kroner.

Nettutvikling østover i fylket
Oppdaterte behovs- og lønnsomhetsanalyser for videre nettutvikling fra Skaidi til Varangerbotn er mer utfordrende. –Det er per i dag ikke noe nytt forbruk som tilsier at man har behov for 420 kV kraftledning østover, sier Lont. –Samtidig har NVE gitt konsesjon til vindkraft som venter på kapasitet i sentralnettet, men som alene ikke kan forsvare kostnaden for en 420 kV kraftledning fra Skaidi til Varangerbotn.

-Planen om å bygge deler av strekningen nå, fra Adamselv til Lakselv, viser seg å likevel ikke gi tilstrekkelig kapasitet for tilknytning av ny produksjon. Man møter andre begrensninger i dagens nett, forklarer Lont.

-Siden det ikke er plass i dagens nett, og vi per nå ikke har grunnlag for å gå videre med et større investeringsprosjekt fra vest til øst, ser vi oss nødt til å søke NVE om dispensasjon fra tilknytningsplikten til vind i øst,  sier Lont. – Dette er i tråd med regelverket, men må betraktes som en midlertidig løsning. Vi kan ikke slå oss til ro med det. 

Jakt på ny næringsutvikling
-Vi har derfor tatt et initiativ overfor flere store aktører for å se på mulige forbruksbehov som vil kunne begrunne en utbygging fra vest til øst. Hensikten er å jobbe sammen med aktørene for å modne forbruksplaner som kan gi grunnlag for å gå videre med økt nettkapasitet til Øst-Finnmark, sier Lont.

I jakten på nytt forbruk etablerer Statnett en gruppe bestående av Avinor, Enova,  Gassco, Statkraft og Petoro. Alle selskaper vil være representert ved sin toppledelse. Andre aktører vil også bli involvert i arbeidet, og Statnett legger opp til jevnlig dialog med kraftselskaper og en stor bredde av  samfunnsaktører i nord.

-Det er flere utviklingstrekk som gjør at timingen er riktig for dette initiativet, understreker Lont. -Vi ser at kostnadene for ny vindkraft har falt betraktelig de siste årene. Interessen rundt etablering av datasentre er stigende. Andre interessante planer om elektrifisering av havner, lufthavner og transport på land samt etablering av fiber-infrastruktur, både nasjonalt og internasjonalt, er også blitt løftet frem. Muligheter for konvertering av kraft til transportabel form, som hydrogen eller ammoniakk, bør også belyses. Ved å trekke med sentrale samfunnsaktører, prøver vi å legge til rette for utnyttelse av ressursene som finnes i landsdelen.

Til å lede prosessen er Gunnar G. Løvås engasjert.

–Han er tidligere konserndirektør i Statnett, og kjenner energisektoren godt, sier Lont.

-Det neste året skal vi sammen med disse aktørene snu alle steiner og se planene under ett. Nytt forbruk må til for at vi skal kunne forsvare å gå videre med økt nettkapasitet til Øst-Finnmark. Vi håper prosjektet vil utløse kreativitet og nye ideer. Vi skal gjøre vårt for å gjøre dette mulig. Fremtiden er elektrisk, også i nord, avslutter han.