Tynning av skog skal gi færre strømbrudd

En ny tynningsmetode langs kraftgatene skal gi sterkere skog og færre linjebrudd. Det vil komme både kundene og samfunnet til gode i form av færre strømbrudd og lavere kostnader.

Trær som faller over strømledninger er den viktigste årsaken til lengre strømbrudd i Norge. Klimaendringene gjør at vi må ta høyde for mer ekstremvær i årene som kommer. Derfor har skognæringen og kraftnæringen gått sammen om testing av en ny metode mot trefall.

Prosjektet Sterkere skog er et samarbeid mellom Agder Energi Nett, Eidsiva Nett, Hafslund Nett, Mørenett og TrønderEnergi Nett, samt Meteorologisk institutt og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Prosjektet har et budsjett på 3,1 millioner frem til sommeren 2018. Til sammen er det ventet at tiltakene vil gi årlige innsparinger på 100 millioner kroner. En god investering, med andre ord.

Tåler mer vind og snø
– Det handler om å gi bedre plass til færre trær, slik at rotsystemet får utvikle seg, stammen blir tykkere og trærne litt kortere. Da står de bedre i dårlig vær med mye vind og tung snø, forklarer driftsleder Hans Peter Eidseflot i Mørenett.

I bratte, skogdekte lier over hele Sunnmøre baner Mørenetts kraftgater seg vei. Egne avtaler mellom nettselskapene og skogeierne sikrer rydding i et 12-14 meter bredt område langs selve kraftlinjene. Men trærne kan bli både 20 og 25 meter høye. Og jo mer de vokser, desto større er faren for at de blåser overende og treffer kraftlinjene.

Prosjektpartnerne har som mål å utvikle kunnskap som kan gi en sterkere skog og enda sikrere strømleveranser. Ulike skjøtselsregimer har vært diskutert, en egen ryddeveileder for kraftgater er utviklet, to rapporter om sårbarheten til kraftlinjer er publisert og det er inngått samarbeid med Skogkurs om en serie kurs for dem som lever av å rydde vegetasjon under kraftlinjer.

Tester ut metoden
Nå ønsker nettselskapene og forskerne å teste om teoriene om kraftigere tynning også kan fungere i praksis. I samarbeid med lokale skogeiere er det valgt ut 4-6 prøveflater i hvert av de fem nettselskapenes områder – Trøndelag i nord, Møre i vest, Agder i sør og Hedmark og Østfold i øst.

– Vi kan tynne ungskogen gratis for skogeier, og det kan gjøres individuelt ut fra skogens beskaffenhet og skogeiers ønsker. Det vil være en vinn-vinn-løsning for alle parter, påpeker Eidseflot.

Vanligvis settes det igjen 150-200 trær per dekar. Basert på forskernes råd ønsker nettselskapene å redusere skogtettheten ned mot 80-100 trær per dekar, samt å åpne opp mest nær kraftgaten. Samtidig tas det hensyn til hvor høye trærne på stedet kan bli. Målet er at skjøtselsbeltets bredde skal være lik forventet trehøyde på stedet – ut fra bonitet og treslag.

– Dette er et svært interessant prosjekt. Vi ser at både aldrende nett og mer ekstremvær vil utfordre kraftnettet de kommende årene. Derfor er det bra at det prøves ut nye metoder som kan bidra til både tryggere strømforsyning og lavere kostnader, sier næringspolitisk rådgiver Ulf Møller i Energi Norge.

Kilde: Lars Sandved Dalen, NIBIO
Artikkelen er forkortet – les fullversjonen her

Kommentarer

kommentarer