Vil ha strengere regulering etter Aas-skrellen
Senterpartiets finanspolitiske talsmann mener noe har gått riv ruskende galt når norske kraftselskaper må være med å dekke milliardtap etter feilslått spekulasjon.
– Det er jo helt vanvittig at én aktør har mulighet til å tape så mye penger han ikke er i nærheten av å kunne dekke opp og dermed ramme uskyldige tredjeparter som offentlig eide kraftselskap, sier stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til NRK.
Gjelsvik er finanspolitisk talsmann i Senterpartiet og sitter i finanskomitéen på Stortinget. Han mener saken der krafthandleren Einar Aas tapte milliardformuen på noen dager (se faktaboks) mener det er all grunn til å stille spørsmål ved hvordan kraftmarkedene er regulert.
I tillegg til å tape egne penger blåste Aas’ feilslåtte handler et hull på over en milliard kroner i Nasdaq-børsens sikringsfond. Dette må flere norske kraftselskaper være med på å dekke.
– Jeg mener det er god grunn til å se på hvor store strømkontrakter en enkelt aktør kan sitte på. Reglene sier jo at man kan sitte med betydelig mer enn Einar Aas gjorde. Jeg mener det er god grunn til å gå gjennom og stramme til regelverket, sier Gjelsvik.
– Dette reguleres jo av EU-regler, hvordan skal dere i Norge påvirke det?
– Jeg mener vi har handlingsrom til å senke grensen for hvor stor en enkelt aktør kan bli.
Både det norske Finanstilsynet og svenske Finansinspektionen skal undersøke hva som skjedde. Aas selv har i en pressemelding gjort det klart at han ikke ønsker å gi ytterligere kommentarer i saken.
17 ganger normalen
Krafthandler Einar Aas hadde i praksis et gigantisk veddemål på at prisforskjellen mellom tysk strøm og nordisk strøm skulle minske. I stedet skjedde det motsatte: Prisforskjellen økte til historiske nivåer og analytikere klødde seg i hodet over hvordan det kunne skje.
I etterkant har Nasdaq-børsen regnet seg fram til at prisbevegelsen som felte Einar Aas var 17 ganger det normale, noe som statistisk sett var helt usannsynlig.
Det synes ikke Gjelsvik er en fullgod forklaring:
– I disse dager er det ti år siden finanskrisen ble utløst av noe ingen trodde kom til å skje. Derfor er vi nødt til å ha systemer som sørger for at enkeltaktører ikke blir for store og at de kan stoppes i tide når noe er i ferd med å skje, sier han.
– Vi fulgte reglene
– Vi har strenge instrukser på hvordan vi skal håndtere en slik instruksjon, og de har vi fulgt, sier direktør Georg Aasen ved Nasdaq i Oslo til NRK.
– Men når andre aktører i markedet har tapt en milliard kroner, er det da noe galt med reglene?
– Det er selvfølgelig uheldig at mange av våre aktører må inn med ny kapital for å fylle på dette sikringsfondet, men det er slik reglementet fungerer, sier Aasen.
Han trekker fram at hendelsen som førte til milliardsmellen var svært spesiell.
– Ingen kunne forutse en så stor prisbevegelse, og det er akkurat den type situasjoner et sikringsfond skal sikre, sier han.
Han opplyser at børsen daglig ser over aktørenes posisjoner når børsen stenger og eventuelt stiller krav om ny kapital påfølgende dag kl. 11.
Det var denne beskjeden Einar Aas fikk mandag denne uka. Da han i løpet av tirsdagen ikke kunne hoste opp mer penger, ble kontraktene hans tvangssolgt i løpet av onsdagen. Men i mellomtiden hadde prisene beveget seg enda mer uheldig for Aas’ del, og dermed ble tapet over en milliard kroner større enn han selv kunne dekke.
– Kunne dere ikke handlet raskere?
– Det skulle vi gjerne gjort, men det lar seg ikke gjøre så lenge bankene ikke er åpne 24 timer i døgnet.
– Kan skje igjen
Sigbjørn Gjelsvik i Senterpartiet ønsker å se på de såkalte posisjonsgrensene, altså hvor store kontrakter en enkelt aktør kan sitte på. Dette reguleres av EU-regelverk og Finanstilsynet, men Aasen sier børsen gjerne kommer med innspill:
– Det å se på disse grensene er vi gjerne med på, men jeg tror ikke det er det som er problemet i denne situasjonen.
– Hvorfor ikke det?
– Fordi dette var en «black swan event», noe helt eksepsjonelt som aldri hadde skjedd før og som ingen hadde grunnlag for å tro skulle skje nå.
Det er for øvrig kjent at Einar Aas handlet godt innenfor dagens posisjonsgrenser, altså at han ikke satt på flere kontrakter enn han hadde lov til.
– Så det å stramme inn posisjonsgrensene vil ikke kunne forhindre at dette skjer igjen?
– Ikke nødvendigvis, nei
– Kan det skje igjen?
– Man har ingen garantier for at ikke dette kan skje igjen.