Regjeringens klimamelding kan bli strammet opp

– For første gang har vi en klimamelding uten utslippsmål.

Regjeringens klimamelding er altfor lite offensiv, mener Aps Åsmund Aukrust. Han krever at det settes et mål om norske utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor, skriver NTB.

Torsdag avgir energi- og miljøkomiteen sin innstilling til regjeringens hardt kritiserte stortingsmelding om norsk klimapolitikk fram til 2030.

– For første gang har vi en klimamelding uten utslippsmål – og det skjer med Venstre i regjering og Ola Elvestuen som ansvarlig statsråd, sier en himmelfallen Aukrust til NTB.

Nå håper han å samle flertall bak et mål om at norske klimagassutslipp innen transportsektoren og landbruket skal være kuttet med minst 40 prosent innen 2030 fra 1990-nivå. Miljøpartiet De Grønne går lenger og krever minst 60 prosents kutt.

Aukrust minner om uttalelsene til Venstres Ola Elvestuen da meldingen ble lagt fram i juni i fjor. Da beskrev han det som en «betydelig svakhet» at regjeringen ikke var tydelig på hvor mye som skulle kuttes i Norge. Dette må Venstre sørge for å rette opp, sa Elvestuen.

– Nå har han som statsråd mulighet til å rette opp dette. Vi rekker ut hånden og tilbyr drahjelp, sier Aukrust.

Krav om nullutslipp fra cruiseskip, skjerpe klimakravene til offentlige byggeprosjekter, forby gass til oppvarming samt satsing på havvind og anlegg for fullskala karbonfangst og lagring er blant tiltakene Arbeiderpartiet vil skrive inn i meldingen.

For svak
16 organisasjoner gikk sammen om å fremme åtte konkrete krav til skjerping av klimameldingen under komitéhøringen i februar.

– Denne meldingen lener seg i stor grad på muligheten for å oppnå klimamålene ved å kjøpe seg fri gjennom EUs lovverk. På grunn av lite ambisiøse mål i EU, vil oppkjøp av utslippsenheter i andre land i svært liten grad føre til kutt i Europa, sa seniorrådgiver Kristina Fröberg i Forum for utvikling og miljø til NTB i forbindelse med høringen.

De 16 organisasjonene krever at Norge kutter mer enn det EU legger opp til, men Høyres Tina Bru advarte mot dette og viste til at norsk næringsliv er avhengig av et felles rammeverk med EU og like konkurransevilkår.

Den nye klimaplanen gjelder kun for ikke-kvotepliktig sektor, det vil si den delen av klimautslippene som ligger utenfor EUs kvotesystem. Den sier dermed ingenting om utslippene fra utvinning av olje og gass, den største utslippskilden i Norge.

Tidligere klima- og miljøminister Vidar Helgesen sa i et intervju med NTB før sommeren i fjor at regjeringen legger opp til at to tredeler av disse kuttene skal gjøres på hjemmebane, om lag 20–25 millioner tonn. Men de 16 organisasjonene var under høringen kritiske til at dette ikke er tydelig formulert i klimameldingen.

Flat CO2-avgift er blant tiltakene i meldingen, som også tar til orde for at alle nye personbiler og lette varebiler skal være utslippsfrie fra 2025, at andelen biodrivstoff trappes opp til 20 prosent i 2020 og at persontransporten med bil ikke skal øke i byområder.

Må skjerpes
SVs Lars Haltbrekken mener klimameldingen er blottet for nye tiltak og virkemidler som skal få ned utslippene. Han ber regjeringen se hen til 42 forslag som SV har fremmet.

– Våre tiltak sørger for store utslippskutt i transportsektoren gjennom satsing på elektrifisering av varetransporten, i skipsfarten gjennom krav til nullutslipp fra cruisetrafikken i turistfjordene, i oljeindustrien gjennom stans i tildeling av nye oljefelt og store utslippskutt i eksisterende installasjoner og gjennom kutt i fossil energibruk til oppvarming i industrien, sier han.

Blant forslagene fra MDG er sektorvise klimabudsjett som tallfester hva som skal kuttes hvor, samt at regjeringen setter et mål for redusert kjøttforbruk.

Kommentarer

kommentarer