Kan kutte behovet for nye gasskraftverk: Spår britisk milliardboom i sol og vind
Utbygging av sol- og vindkraft uten statsstøtte vil kunne utløse en britisk fornybarboom og kutte behovet for nye gasskraftverk, spår Aurora Energy Research.
Årsaken er kostnadskutt som gjør at solkraft og vindkraft i økende grad vil kunne bygges ut uten subsidier.
Det anslår Aurora Energy Research, et analysefirma som ble startet i 2013 av professorer og økonomer fra Universitetet i Oxford, skriver E24.no.
Ifølge firmaet vil britisk solkraft og landbasert vindkraft i stor grad kunne være lønnsomme uten statsstøtte fra rundt 2025, mens britiske havvindprosjekter vil lønne seg uten subsidier fra sent 2020-tall eller tidlig 2030-tall.
Analysefirmaet anslår at Storbritannia frem til 2030 vil kunne investere opptil 20 milliarder pund (219 milliarder kroner) i vindkraft, solkraft og batterilagring, ifølge The Times.
– Den subsidiefrie revolusjonen er her, og den er stor, sier analytiker Mateusz Wronski i Aurora Energy Research til The Guardian.
Disse investeringene vil kunne utløse rundt 18.000 megawatt fornybar energi frem til 2030, inkludert solparker på til sammen 9.000 megawatt, landbaserte vindprosjekter på til sammen 5.000 megawatt og havvindparker på opptil 4.000 megawatt, tror firmaet.
Svensker spår subsidiefri fremtid
Også en del havvindprosjekter nærmer seg nå et kostnadsnivå hvor de ikke trenger statsstøtte for å være bærekraftige.
Svenske Vattenfall vant nylig budrunden om å bygge verdens første subsidiefrie havvindpark, som den skal stå klar i Nederland i løpet av 2022.
– Den subsidiefrie fremtiden er innen rekkevidde, sa Vattenfalls konsernsjef Magnus Hall nylig på en konferanse arrangert av Aurora Energy i Oxford, ifølge The Guardian.
Storbritannias første subsidiefrie solprosjekt ble åpnet i september, solparken Clayhill på 10 megawatt. Wirsol Energy og Hive Energy har ifølge The Guardian planer om å bygge ut landets største solpark uten subsidier, et prosjekt på 350 megawatt i Kent.
Kostnadsfallet fortsetter: Snart er fornybar billigst
Kan ramme gasskraften
Det at fornybar energi i økende grad kan bygges ut uten subsidier vil trolig redusere behovet for nye gasskraftverk i Storbritannia kraftig, til rundt 1.000 megawatt innen 2030, tror Aurora.
Det tilsvarer ett eller to gasskraftverk, avhengig av størrelsen på kraftverket.
De siste årene har også den britiske regjeringen nedjustert sine anslag for hva som trengs av ny gasskraft frem til 2030 fra 22.000 megawatt til 6.000 megawatt.
Det trenger ikke nødvendigvis å gå ut over norsk gasseksport til Storbritannia.
Gass er også sentralt i britiske sentralvarmeanlegg, varmtvannsberedere og i komfyrer, hvor norske forbrukere stort sett bruker strøm.
Regner man med alt dette, så dekket gass rundt 59 prosent av det britiske energibehovet i 2016, ifølge en rapport fra Oxford Energy Research.
Landets kraftetterspørsel har falt betydelig, fra over 380 terawattimer i 2005 til rundt 340 terawattimer i 2016.
Kullproduksjonen er kraftig ned og ligger på under 10 prosent, mens vind og sol har økt til 15 prosent av kraftproduksjonen. Gass er den dominerende kraftkilden, og utgjør over 40 prosent av britisk strømproduksjon.
Russisk avhengighet og lagerkutt
Storbritannias satsing på hjemlig fornybar energi kan få drahjelp av bekymringene for at landet skal bli mer avhengig av russisk gass, spesielt utover 2020- og 2030-tallet når norsk gasseksport ventes å falle.
De kraftige prisvariasjonene på britisk gass den siste tiden kan også bidra til satsingen på egenprodusert fornybar energi eller kjernekraft, fremfor importert gass og kull.
Britiske gasspriser skjøt i været i mars på grunn av en kuldeperiode, og fordi britene mangler lagringskapasitet for gass etter at Centrica la ned det aldrende gasslageret Rough.
Omstridt russisk gassrør gir dansk hodepine
Trengte russisk LNG
Det aller meste av gassen som brukes i Storbritannia, kommer fra Norge og Qatar, men under kuldeperioden i mars ble det også levert noen laster med flytende naturgass (LNG) fra Russland.
Dette førte til nye diskusjoner om avhengighet av russisk gass i en periode med diplomatisk strid med Russland.
Venter fallende norsk gasseksport
Norsk gasseksport til Storbritannia holdt seg mellom 22 og 29 milliarder kubikkmeter mellom 2008 og 2014, og steg deretter til fjorårets rekordhøye 36 milliarder kubikkmeter.
Britene venter imidlertid at Norges gasseksport vil falle de neste tiårene.
Oxford Energy Research har i en tidligere rapport anslått at Norges gasseksport til Europa vil falle fra 122 milliarder kubikkmeter i fjor til 112 milliarder kubikkmeter i 2025 og 90–92 milliarder kubikkmeter på 2030-tallet.
Hvis britene ikke finner gode alternativer, så vil de trolig måtte konkurrere med andre europeiske land om fallende norske gassvolumer, eller øke leveransene fra Russland eller det globale LNG-markedet.
Kommentarer
Om forfatteren
