Snart er fornybar billigst

Kostnadsfallet fortsetter innen sol- og vindkraft, og kostnadene deres over levetiden vil trolig være på linje med fossile kraftverk alt i 2020, sier fornybarbyrået Irena.

Fortsetter utviklingen som i dag vil fornybar energiprosjekter som sol og vind om bare to år være like billige som fossile energiformer som gass- og kullkraft.

Det påpeker det internasjonale fornybarbyrået Irena i en fersk rapport. Byrået ble satt opp i 2009 for å støtte opp under omleggingen til en mer bærekraftig fremtid for energiforsyningen, og har 170 medlemsland , skriver E24.no.

– Trenden er klar: innen 2020 kan man vente at de viktigste formene for fornybar kraftproduksjon har snittkostnader på linje med de billigste formene for fossil energi, skriver Irena-sjef Adnan Z. Amin i rapporten.

I enkelte markeder er sol og vind ekstra billig, og vindkraft på land er nå en av de mest konkurransedyktige formene for nye kraftprosjekter, ifølge Irena.

Svært mange fornybarprosjekter vil bli billigere enn å bygge gass- og kullkraft, mener organisasjonen.

– Dette signaliserer et betydelig skifte i energiparadigmet, sier Amin.

– De fallende kostnadene på tvers av teknologier har ingen make, og viser i hvilken grad fornybar energi forstyrrer det globale energisystemet, sier han.

Organisasjonen har en database på 15.000 prosjekter, og har beregnet prosjektenes energikostnad over levetiden (Levelized Cost of Energy, LCOE).

Oversikten viser at mange fornybarprosjekter fortsatt er dyrere enn fossile alternativer som gasskraft og kullkraft, men at de kryper nedover på kostnadskurven og dermed blir mer attraktive for investorene.

Kostnadene har falt
Irenas tall viser den dramatiske kostnadsnedgangen i fornybarbransjen de siste årene, som har bidratt til en massiv vekst i utbyggingen i fornybar energi.

Til og med flere oljegiganter har i det siste kastet seg inn i vindkraft og solkraft, inkludert Statoil, Total, Shell og BP.

Kostnadsreduksjonen innen sol og vind er imponerende, påpeker Irena:

• solcellemoduler er blitt 80 prosent billigere siden 2009
• vindturbiner er halvert i kostnad i samme periode
• landbasert vind trengte i fjor 6 cent (47 øre) kilowattimen i snitt for å være lønnsomme, ned 25 prosent siden 2010
• solcelleparker trengte i fjor 10 cent (78 øre) kilowattimen i snitt for å være lønnsomme, ned 73 prosent fra 2010
• kostnaden for å bygge havbasert vind har falt til 14 cent per kilowattime i 2017

Tror kostnaden faller videre
De siste årene har mange land gått over til å tilby subsidier i form av auksjoner for å styrke konkurransen, og det har ført til en rekke nye rekordbillige prosjekter.

I Europa har utbyggere av havvind levert bud for prosjekter som skal bygges på 2020-tallet hvor de ikke krever noen subsidier.

Det har vært sett en rekke stadig lavere prisrekorder for solkraft i land som Mexico, Dubai og Saudi-Arabia, og Irena venter videre fall i kostnadene frem til 2020.

• vindkraft på land vil i snitt vil koste ned mot 5 cent (39 øre) per kilowattime
• solcelleparker vil koste rundt 6 cent per kilowattime
• konsentrert solkraft (som varmer kjeler som lager damp til turbiner) vil koste 6 cent per kilowattime
• havvind vil koste 10 cent per kilowattime

Forstyrrelser i markedet
Økt utbygging av sol og vind gir også noen bekymringer. Blant annet kan en høy andel fornybar energi gjøre det krevende å opprettholde stabiliteten i strømnettet.

For konkurrentene innen gass- og kullkraft har det vært krevende å konkurrere med subsidiert fornybar energi, som har sterke drivkrefter bak seg etter enigheten om en klimaavtale i Paris i 2015, skriver E24.no.

Aktører som tyske RWE og Eon og svenske Vattenfall har tatt store tap på nedturen i kraftpriser, og har også gjort betydelige strategiske grep for å redusere sin eksponering til fossil energi de siste årene.

Men utviklingen av fornybar energi gir også store forretningsmuligheter for deler av næringslivet. Det kreves blant annet mange installatører av både sol- og vindkraft.

Forskjeller i strømpris
Kraftutbygging fra fornybar energi er mer lønnsomt i mange andre land enn i Norge, hvor det er mye vannkraft og strømmen er relativt billig.

Norske kraftkunder har betalt rundt 30 øre kilowattimen for strøm de siste årene, eller opp mot én krone kilowattimen medregnet nettleie og avgifter.

Dette ser ganske annerledes ut i mange andre land, blant annet i Tyskland og Danmark hvor kundene ifølge Eurostat betaler rundt 2,90 kroner per kilowattime for strømmen, alt medregnet. Snittet i eurosonen er på noe under to kroner kilowattimen.

Les mer: Fornybar energi i EU: Omsetter for 1.300 milliarder

Kommentarer

kommentarer