Oljegiganter kjøper mer solkraft
Først satset Total, så kastet Statoil seg på. Nå trapper også BP og Shell opp solvirksomheten.
Fallende kostnader og klimakrav gjør solenergi mer attraktivt, skriver E24.no.
Det vakte oppsikt da energigiganten Statoil i oktober meldte om et milliardkjøp innen solkraft i Brasil.
– Det er feil å ignorere solenergi, sa Statoils fornybarsjef Irene Rummelhoff til E24 etter kjøpet.
Statoil fulgte da i fotsporene til franske Total, som er en av verdens største operatører av solenergi gjennom eierskapet i solcelleselskapene SunPower og Total Solar, og har som mål at 20 prosent av porteføljen skal være energi med lave utslipp.
Nå trapper også oljegigantene BP og Shell opp sine oppkjøp i solbransjen. Det skjer etter at fornybarbransjen har modnet kraftig, og etter at kostnadene har falt mye og gjort vind og sol mye mer konkurransedyktige.
Oljegiganten BP meldte 15. desember at selskapet ville kjøpe 43 prosent av Europas største solkraftutbygger Lightsource for 200 millioner dollar. Selskapet driver 2.000 megawatt solkraft og bygger ut 1.300 megawatt, og eier blant annet Europas største flytende solpark.
Shell kjøper USA-solselskap
Denne uken meldte oljegiganten Shell at selskapet betaler 217 millioner dollar for 43,83 prosent av Nashville, Tennessee-baserte Silicon Ranch Corporation. Selskapet driver eller har kontrakt på solcelleanlegg på til sammen 880 megawatt, og har planer om ytterligere 1.000 megawatt.
– Ved å gå inn i den raskt voksende solbransjen kan Shell bruke sin ekspertise som en av de tre største selgerne av kraft i USA, mens den utvider fotavtrykket for sin New Energies-enhet, sier Shells direktør for solkraft, Marc van Gerven.
Shell sa i fjor at selskapet ville femdoble investeringene i sin fornybardivisjon, til 1 milliard dollar i året fra 2020, ifølge Bloomberg. Enheten ble satt opp i mai 2016. Totalt investerer Shell rundt 25 milliarder doller i året.
I høst kjøpte Shell Texas-baserte MP2 Energy, som har en total kapasitet på 1.700 megawatt fordelt på ulike former for solkraft, vindkraft samt noe gasskraft.
Shell har tidligere satt i gang en satsing på havvind, etter at kostnadene også for denne formen for fornybar energi har falt mer enn ventet, til et nivå hvor flere europeiske utbyggere nå lover å bygge havvindparker uten subsidier.
Les mer: Dansker vil bygge vindmøller uten statlig sponsing
Jekker opp veksten
Det internasjonale energibyrået IEA jekket i høst opp sine anslag for veksten i fornybar energi i rapporten «Renewables 2017».
– Vi er vitne til en ny tidsalder som begynner innen solceller, sa IEA-direktør Fatih Birol.
Det ble installert 74.000 megawatt solkraft i 2016, en vekst på 50 prosent fra året før. IEA spår at veksten fortsetter.
Fornybar energi vil dermed utgjøre en økende andel av strømforbruket, selv om den fortsatt er en liten del av det totale energiforbruket i verden, som også regner med fossil energi til transport, oppvarming, tungindustri og matlaging.
Droppet tidligere satsinger
Men tidligere satsinger på fornybar energi har ikke alltid vært vellykket for oljegigantene.
Britiske BP satset mye på solenergi etter år 2000, etter å ha lansert slagordet «Beyond Petroleum» («etter petroleum»), men selskapet var trolig for tidlig ute.
I 2011 avsluttet selskapet fornybarvirksomheten, på grunn av overkapasitet, hard kinesisk konkurranse og lavere priser, ifølge Reuters.
Statoil droppet landbasert vindkraft
Også norske Statoil har avsluttet påbegynte fornybarsatsinger. Selskapet var en sentral aktør innen landbasert vindkraft i Norge frem til 2010, da det solgte de 12 vindparkene sine for å satse på havvind i stedet.
Under konsernsjef Eldar Sætre har Statoil nå satt opp en enhet for ny energi, som satser tungt på havvindprosjekter i Storbritannia, Tyskland og USA, i tillegg til fangst og lagring av CO₂, og nå også solkraft i Brasil.
Selskapets flaggskip innen fornybar energi blir havvindparken «Empire» utenfor New York, som med en prislapp på 25 milliarder kroner stiller i samme prisklasse som mellomstore oljeprosjekter som Gina Krog, skriver E24.no.
Truet forretningsmodell:
Den britiske tenketanken Chatham House skrev i et notat i 2016 at de store, internasjonale oljeselskapenes forretningsmodeller trues av teknologisk revolusjon og geopolitiske endringer, og at de må endre eller nedskalere virksomheten sin for å lykkes.
Blant valgmulighetene deres er å kutte kostnader og håpe på høyere priser, som de har gjort tidligere. Men det er ikke sikkert at næringen fortsetter å være like syklisk som før, ifølge Chatham House.
Oljeselskapene kan ruste seg til kamp ved å slå seg sammen og danne enda større selskaper, foreslår notatet. Eventuelt kan de gradvis nedskalere virksomheten for å tilpasse seg.
Selskapene kan også forsøke å diversifisere og satse mer på fornybar energi. En rekke oljeselskaper har gjort dette den siste tiden.
En annen mulighet er å forsøke å bygge opp igjen noe av kunnskapen som er satt ut til oljeservicebransjen, sier Chatham House.
De siste 25 årene har de store, internasjonale oljeselskaper satt ut mye av teknologiutviklingen sin. Dette har gitt også nasjonale oljeselskaper tilgang på teknologi som tidligere var gigantenes styrke i budrundene som ga tilgang til nye områder, mener Chatham House.
De store oljeselskapene har tidligere vært treige med å gå inn i nye forretningsområder. Blant annet kom de sent inn i USAs skiferolje, og betalte en høy pris da de først kjøpte seg inn, blant annet da Exxon kjøpte XTO Energy for 36 milliarder dollar i 2009, skriver Chatham House.
Oljegigantenes forsøk på å bygge konglomerater på 80-tallet var ikke særlig vellykket. Flere selskaper gikk inn i kull, gass og kjernekraft, men også helt andre markeder som hotellkjeder og supermarkeder hvor de manglet kunnskap. På 90-tallet gikk de derfor tilbake til kjernevirksomheten.
Kilde: Chatham House: The Death of the Old Business Model/ E24.no
Kommentarer
Om forfatteren
