Norsk Hydro kjøper svensk vindkraft

Aluminiumsgiganten Hydro tar et nytt jafs i fornybarmarkedet. Selskapet har nå dratt til Sverige for å kjøpe vindkraft.

Etter at Norsk Hydro i februar i fjor inngikk en avtale om å kjøpe 1,0 terawattime med strøm årlig fra det nye vindkraftanlegget på Fosen, har selskapet nå vært på handletur igjen.

Nå har Hydro kjøpt en årlig kraftproduksjon på 1,65 terawattimer fra det svenske vindkraftselskapet Markbygden Ett AB for perioden 2021 og frem til 2040. Vindparken eies av GE Energy Financial Services og Green Investment Group, som er en del av Macquarie Group.

Kraftkjøpet tilsvarer 1,65 milliarder kilowattimer per år, noe som en husholdning grovt regnet ville betalt om lag det samme i kroner for å kjøpe, inklusiv nettleie. Som industriaktør betaler Hydro andre satser, men gitt størrelsen er kraftkjøpet uansett en milliardavtale.

Markbygden Ett er en del av den store utbyggingen som går under navnet Markbygden, der utbyggingen ledes av Svevind AB. Totalt skal det installeres 1.101 vindmøller over 450 kvadratkilometer som kan produsere om lag 10 terawattimer årlig i Markbygden-prosjektet, vest for Piteå i Nord-Sverige.

Produksjonen vil tilsvare 6,6 prosent av all svensk kraftproduksjon, eller nok til å forsyne 400.000 husstander med strøm.

Tradisjonelt har Norsk Hydro basert produksjonen sin i Norge på vannkraft, men har med de nye avtalene ekspandert til vindkraft. Hydros konsernsjef, Svein Richard Brandtzæg, mener fornybar kraft er et konkurransefortrinn for Hydro.

– Aluminium er en del av løsningen på mange av de utfordringene verden står overfor, og at vi benytter fornybar kraft i aluminiumsproduksjonen vår gir oss grønn konkurransekraft som både kundene våre og sluttforbrukerne setter stadig større pris på, sier Brandtzæg i en uttalelse.

Etter oppkjøpet av Sapa tidligere i år har Norsk Hydro blitt verdens største aluminiumsselskap utenfor Kina, ifølge selskapet selv.

Vil ikke ut med prisen

Informasjonssjef Øyvind Breivik i Norsk Hydro forteller at den nye vindkraftkontrakten i Sverige er den tiende kontrakten aluminiumsgiganten har inngått for sine norske fabrikker siden 2014 – for strømleveranser fra 2020 og frem til 2040.

Disse avtalene erstatter en stor vannkraftkontrakt Hydro har med Statkraft som går ut i 2020.

I februar i fjor annonserte Hydro at de hadde inngått en langsiktig kraftavtale med Nordic Wind Power for å kjøpe vindkraft fra det nye vindkraftanlegget på Fosen i Trøndelag, der Statkraft og Trønderenergi også er partnere. På toppen av dette kommer åtte kontrakter for vannkraft.

– Hvordan er prisen på vindkraften i Sverige sammenlignet med det dere betaler for vannkraft?

– Vi ser på dette som en konkurransedyktig avtale som bidrar til å sikre at vi kan fortsette veksten i fornybar aluminiumsproduksjon i Norge, sier Breivik, uten å ville utdype hvordan prisen er sammenlignet med vannkraften.

Hydro har også produksjon utenlands, blant annet på Qatalum-anlegget i Qatar, men disse omfattes altså ikke av dette kjøpet.

Trenger mer strøm

Av de totalt 6,4 terawattimene med årlig kraft som Hydro har sikret seg i de 10 kontraktene kommer opptil 1,0 terawattime fra Fosen-kontrakten og 1,65 fra det svenske anlegget. Resten kommer fra vannkraft.

På toppen av dette produserer Hydro om lag 10 terawattimer med egen vannkraft hvert år, noe som gjør selskapet til Norges tredje største kraftprodusent.

– Vi har et årlig forbruk på om lag 16 terawattimer per år, men er i ferd med å starte opp teknologipiloten på Karmøy i fjerde kvartal. I tillegg vil kontinuerlig økt produksjon ved alle verkene våre øke kraftbehovet i årene fremover, sier Breivik.

Akkurat hvor stort kraftbehov Hydro vil ha vil ikke selskapet gi et eksakt tall på nå.

– Det gjenstår fortsatt en del før vi har dekket det fremtidige kraftbehovet vårt i Norge,
så vi er fortsatt aktive i markedet og ønsker å sikre oss flere kontrakter, sier leder for Hydros forhandlingsteam, Tor-Ove Horstad.

– Men vindkraften dere nå har kjøpt fra Fosen og det svenske anlegget kommer altså på toppen, og ikke til erstatning, for vannkraften?

– I 2020 går en stor kraftkontrakt med Statkraft ut, så denne vindkraftkontrakten og de andre kraftavtalene vi har inngått de siste tre årene dekker inn for det bortfallet, sier Breivik.

Transporterer ikke strømmen fra Sverige

Selv om Hydro nå kjøper vindkraft fra Sverige, betyr ikke det at det er denne strømmen som skal brukes ved selskapets aluminiumsverk. Siden Norge og Sverige er i et felles strømmarked inndelt i områder, så er det slik at Hydro selger kraften de har kjøpt i Sverige til forbrukere i det svenske markedet og deretter kjøper strøm i det norske markedet til den regionen der de trenger strømmen.

– I denne strukturen er det en områderisiko (prisvariasjoner mellom de forskjellige strømområdene, journ.anm.), men den mener vi er håndterbar, sier Breivik.

Ettersom vindkraftproduksjon varierer med vindforholdene bruker Hydro vannkraft som en buffer, der produksjonen kan økes og senkes etter behov.

Hydro opplyser at vindkraften fra Sverige blir levert med såkalte «baseload» sesongprofil i det svenske prisområdet SE1. Det betyr at Hydro er sikret like mye strøm, uansett om det blåser eller ikke.

– Siden det blåser mer om vinteren enn om sommeren mottar vi større volumer gjennom vinterhalvåret enn om sommeren. For Hydro, som er en stor vannkraftprodusent, passer slike avtaler godt siden vannkraften er så fleksibel at vi kan øke og redusere kraftproduksjonen vår veldig raskt, sier Horstad i Hydros forhandlingsteam.

– Selger dere også vannkraften deres hvis dere har for mye?

– Vi har egne eksperter som hele tiden jobber med å optimalisere kraftporteføljen vår, så dersom vi har større kraftproduksjon enn -forbruk, så selges overskuddet i markedet ja, sier Breivik til E24.no.

Kommentarer

kommentarer