Funksjonelt skille i kraftbransjen behandles av APs stortingsgruppe

Arbeiderpartiets landsmøte tok ikke stilling til Telemark Arbeiderpartis forslag om å skrote kravet om funksjonelt skille i kraftbransjen. I stedet ble forslaget oversendt Arbeiderpartiets stortingsgruppe.

KS Bedrift Energi møtte Arbeiderpartiets energipolitiske talsmann Terje Aasland på Stortinget i forkant av Arbeiderpartiets landsmøte. Aasland er også leder av Telemark Arbeiderparti, som fremmet forslaget om å skrote kravet om funksjonelt skille i kraftbransjen. Under møtet vårt med Aasland påpekte vi de høyst problematiske sidene ved kravet, skriver KS Bedrift Energi på sine nettsider.

«Jeg er enig i innvendingene mot det funksjonelle skillet», sa Aasland.

Redaksjonskomiteen i Arbeiderpartiet kom ikke til enighet i spørsmålet. Dermed ble det heller ikke realitetsbehandlet under landsmøtet. Forslaget er blitt oversendt partiets stortingsgruppe, hvor Aasland vil føre saken videre.

Redaksjonskomiteen skal ha reagert på ordlyden i forslaget fra Telemark, hvor det står at «Norge må følge europeisk standard og kun ha krav om funksjonelt skille for selskaper med mer enn 100.000 kunder».

Dermed jobbes det etter hva vi skjønner med en endret formulering, som lyder «Arbeiderpartiet vil endre energiloven og fjerne kravet om at de mindre nettselskapene skal ha et funksjonelt skille da dette er både byråkratisk og uhensiktsmessig for de mindre selskapene».

Det vil neppe skje noe i saken før etter valget.

Utjevningsordning inn i partiprogrammet

I løpet av møtet vårt med Aasland pekte vi også på behovet for en bedre utjevningsordning på nettleien. I dag er bare 10 millioner kroner satt av til ordningen i statsbudsjettet. Vi mener det er fornuftig å se på alternativer til finansiering over statsbudsjettet, hvor en pott finansiert med et landsdekkende påslag på nettleien kan være et alternativ. Aasland var enig i behovet for en grundig gjennomgang av ordningen. Partiets landsmøte vedtok formuleringen «innføre en utjevningsordning for nettleie. Sørge for en likeverdig nettariff for store forbrukere med høy brukstid uavhengig av om elektrisitet hentes fra regional- eller sentralnettet».

Til Europower sier Aasland at bevilgningen til nettutjevning må økes i første omgang, og at det deretter må på plass en selvgående permanent ordning.

«Det er relativt små justeringer som skal til for at man skal kunne avhjelpe de områdene hvor nettleien er høy», sier Aasland til Europower.

KS Bedrift mener det er viktig at en utjevningsordning også kommer husholdningene til gode.

Kommentarer

kommentarer