Ved hjelp av vind-, vann- og solenergi, og også atomkraft, skal verdens største energimarked gjøre seg mindre avhengig av miljøfiendtlig kullbrenning. Det kunngjorde den nasjonale energi-administrasjonen (NEA) tidligere i år.

– Kineserne har egne tekniske løsninger for vind- og solenergi, men denne store miljøsatsingen vil avgjort gi muligheter for mange utenlandske aktører med spesialkompetanse, også norske, sier Innovasjon Norges Kina- direktør Knut Sørlie til Aftenposten.

De siste årene har Innovasjon Norge lagt vekt på å berede grunnen for norske selskaper som vil være med å bygge ut såkalte grønne bysamfunn i Kina, og dette kan nå gi uttelling.

Vindpark i Guizhou i Gansu-provinsen. Foto: NTB

Også når det gjelder utbygging av offshore vindkraftverk vil det være store muligheter, ifølge Innovasjon Norge-direktøren, som spår at Statoil vil kunne bli en viktig partner for kineserne nettopp på dette feltet nå som Norge og Kina har gjenopprettet normale forbindelser.

Fortsatt stor overvekt av kull
Innen 2020 skal fornybar energi og kjernekraft stå for halvparten av all ny elektrisitetsproduksjon i Kina, ifølge NEA.

Bevilgningene på 2,5 billioner Yuan – over 3000 milliarder kroner – vitner om at Kina mener alvor med sine løfter om å redusere sine utslipp.

Men mer enn noe annet illustrerer den store satsingen hvilke enorme miljøutfordringer verdens nest største økonomi står overfor: Til tross for de grønne løsningene som nå kommer, vil fortsatt bare 15 prosent av energien landet forbruker komme fra fornybare kilder i årene frem til 2020, mens halvparten av landets energiproduksjon i samme periode fortsatt vil være kulldrevet.

– Uten effektiv karbonfangst vil ikke kineserne nå sine miljømål, og også her vil de kunne ha god bruk for norsk ekspertise, konstaterer Sørlie.

Soleenergi tilsvarende 100 store anlegg
Ifølge Den nasjonale utviklings- og reformkommisjonen (NDRC) skal solenergi alene støttes med drøyt 1200 milliarder kroner for å femdoble kapasiteten frem mot 2020. Dette tilsvarer bygging av 1000 store solkraft-anlegg, ifølge eksperter Reuters har snakket med.

Kostnadene ved å bygge ut solenergi-anlegg har falt med 40 prosent siden 2010, og derfor er det ikke umulig at utbyggingen blir enda mer omfattende enn myndighetene planlegger, ifølge beregninger nyhetsbyrået har fått foretatt.

Kina ble i 2016 verdens største produsent av solkraft.

Ifølge NDRC skal det brukes over 860 milliarder til vindkraft- og 616 milliarder til vannkraftutbygginger. Resten av pengene skal brukes til blant annet bølge- og tidevannskraft samt jordvarme.