Kinasjakk om strømprisen

Små bevegelser i kinesisk politikk kan skape krusninger i Asia, men slå inn som en flodbølge i Europas energimarked.

Andreas Myhre, direktør krafthandel i LOS Energy, skriver i månedens markedsoppdatering at Nord-Norge er prisvinneren på strøm i Norden denne vinteren. Men det er kineserne som tar grep om strømprisen vår fremover:
Engrosprisen på strøm for februar havnet på 28,2 øre/kWh for Oslo i snitt. Det er høyere enn februar måned de tre foregående årene, men likevel er prisen 16 prosent lavere enn gjennomsnittet for februar de siste ti årene.

Nord-Norge har vært den store prisvinneren denne vinteren. Mye vann og snø i nord gjør at produksjonspresset er større der. De høyeste prisene finner vi som vanlig i Finland og Sør-Sverige. Romsligere forhold i kraftmarkedet i Europa har ført til at prisforskjellen mellom Frankrike og Tyskland nå er mindre. Også forskjellen Tyskland – Norden krympet fra 75 prosent i januar til 33 prosent i februar. I Tyskland sørget mye vind mot slutten av februar for så lave energipriser at eksport ble snudd til import i enkelte perioder.

Kineserne tar grep om strømprisen vår
På verdensmarkedet er det kinesisk planøkonomi og utenrikspolitikk som i stor grad styrer kullprisen. I begynnelsen av 2016 kom kinesiske markedsreguleringer som i løpet av året ga en dobling av kullprisen. Myndighetene innså etterhvert at de hadde tatt hardt i, og reverserte tiltakene – slik at prisen kom ned igjen.

Nå spekulerer flere i om Kina vil gjeninnføre reguleringene for å holde kullprisen under kontroll. Kullprisen stiger nå på spekulasjoner om disse reguleringene. Kullmarkedet i Kina har også blitt strammere på grunn av importstopp av kull fra Nord-Korea, på grunn av Kim Jong-uns provokasjoner.

Begge disse hendelsene har vært med å trekke opp kullprisen med rundt 10 prosent så langt i år. Derfor er det nå dyrere for europeiske kullkraftprodusenter å produsere strøm, og mange regner også med høyere strømpriser i tiden fremover.

Mongstad legger ned strømproduksjonen
I likhet med gasskraftverket på Kårstø, som kastet inn håndkleet i 2014 etter mange år med tap, har gasskraftverket på Mongstad nå besluttet å avvikle strømproduksjonen. Mongstad har årlig produsert omlag 1 TWh, som nå vil forsvinne. Dette vil påvirke balansen i markedet noe, men det er vanskelig å si hvor stor effekten blir. Sett i forhold til utbyggingen av ny fornybar energi i Norden de siste årene, blir volumet fra Mongstad lite.

Andreas Myhre,
direktør krafthandel i LOS Energy

Kommentarer

kommentarer