Nyhetsartikkel

28 desember 2016

Singapore skal lære av Sola

­
Flyplasser andre steder i verden skal lære av miljøsatsingen på Stavanger lufthavn, Sola. Det hårete målet er å produsere mer strøm enn flyplassen bruker.
­

– Flyplassen har et mål om å være ledende på miljø. Det er blitt oppdaget andre steder i verden, og det er veldig gledelig, sier Ingvald Erga, som er fagansvarlig for ytre miljø på flyplassen, til Aftenbladet.

I fjor var Erga på en konferanse i Munchen i Tyskland for å fortell om avfallshåndtering. På mindre enn to år økte flyplassen sorteringsgraden fra 25 til 50 prosent.

I februar neste år drar Erga til Singapore i Asia for å fortelle mer om miljøsatsingen ved flyplassen på Sola på en konferanse om smarte flyplasser.

– Det er en fjær i hatten til alle de på flyplassen som tenker nytt og kommer med nye ideer, og det er nødvendig for å være konkurransedyktig i et lengre perspektiv, sier lufthavndirektør Leif Anker Lorentzen.

Han er ikke redd for å prøve ut nye løsninger. Men sikkerheten ligger alltid i bunn når nye påfunn skal prøves ut, og noen ganger går også miljø og sikkerhet hånd i hånd.

– Mange ting som vi tar som en selvfølge her i Norge er ikke nødvendigvis en selvfølge andre steder, sier Erga.

Bier som miljøpoliti
Innen 2025 har Stavanger lufthavn, Sola et hårete mål om å produsere mer strøm enn flyplassen bruker.

– Vi har ikke kalt det for et mål, men det er en ambisjon som sender en beskjed til alle som jobber her om å få ned forbruket og tenke alternativt. Det er like viktig som å nå målet, sier Lorentzen.

Det kan blant annet skje ved å redusere energiforbruket, sette opp solcellepaneler på store områder, bruke mer flisfyring til oppvarming gjennom vannbåren varme og ta i bruk andre energikilder som for eksempel kan være jordvarme.

– Vi er jo verdensmestere i oljeboring i regionen, og det er mulig å bore etter jordvarme for å utnytte det, sier Erga. Han utelukker heller ikke at bølgeenergi kan bli en energikilde for flyplassen i framtiden.

Ingvald Erga er godt fornøyd med bie-prosjektet.

Flyplassen produserer også rundt 120 kilo honning i året og bruker biene som miljøpoliti ved å måle forurensning i plantepollen som inngår i honningproduksjonen.

I dag er strømforbruket 16 millioner kilowattimer i året. Det er 2 millioner mindre enn for få år siden og har blant annet skjedd ved å bytte til flere led-lys.

Solcellepanel
I sommer ble det satt opp rundt 100 kvadratmeter med solcellepaneler på parkeringshuset for å teste ut to ulike typer med paneler. I 2018 skal det settes opp 3000 kvadratmeter med solcellepaneler. Det er langt fra nok til å dekke strømbehovet, men det er et viktig steg på veien videre.

Les også: Stavanger lufthavn velger solenergi

– Flyplassen har store ubrukte, arealer tilgjengelig til å sette opp solcellepaneler, og vi har også masse bygg med tak og vegger der det er mulig med solceller, sier Erga.

Han legger ikke skjul på at flyene i seg selv står for de største utslippene av karbondioksid til atmosfæren.

– Den store elefanten i rommet er selvsagt flyene i seg selv. Satsingen på biodrivstoff er spennende. Men foreløpig er det for dyrt å produsere, og Avinor har satt av 100 millioner kroner for å bidra til bedre økonomi i utvikling av biodrivstoff, sier Erga.

Kommentarer

kommentarer