Havnene: – Ikke vi som er landstrøm-flaskehalsen

Men Bergen og Trondheim havn, som fikk henholdsvis 6,7 og 5 millioner kroner i støtte fra Enova til å bygge landstrøm for hurtigruteskipene, er av en annen oppfatning.

– Jeg ser egentlig ikke problemet, eller behovet for noe samordnende organ. En faglig utveksling mellom havnene i forhold til å formulere kravspesifikasjon, kan være nyttig. Dette er best ivaretatt som et fagmøte, for eksempel i regi av Havneforeningen.

– Havnene er ikke flaskehalsen
Det sier Even Husby, ansvarlig for landstrømutbyggingen i Bergen og Omland Havnevesen (BOH).

For en tid tilbake inviterte BOH i samarbeid med Trondheim Havn, Hurtigruten og de største hurtigrutehavnene i landet til møte i Trondheim, forteller han.

– Det hadde vært en del diskusjoner om det, hvilke løsninger vi skulle velge, så vi valgte å involvere de andre havnene for å få en god løsning, sier han.

Hurtigrutens kommunikasjonssjef Rune Thomas Egesa i går at de avventer å ferdigstille tilretteleggingen for landstrøm på skipene sine, til havnene enes om en felles løsning.

Men Husby sier at det ikke er havnene som er flaskehalsen i tilretteleggingen for at hurtigrutene kan koble til landstrøm.

– På møtet i Trondheim sa vi til Hurtigruten at det er opp til dem å bestemme hva slags løsning de ønsker. Vi har gitt dem fritt leide, så tilpasser vi oss den muligheten de skulle ønske, sier han.

– Trondheim klarer seg og selv
Husby tror ikke det skal bli noe problem å innføre en løsning som Hurtigruten kan bruke i alle havnene hvor landstrøm er aktuelt.

– Hvis vi gjør det likt, får vi en bredere løsning, og det tjener alle på. Vi klarer ikke å bygge et stort marked for landstrøm alene her i Bergen, sier han.

Bergen og Omland Havnevesen har allerede bestilt sitt anlegg, som skal leveres av Apply.

I Trondheim Havn, som også fikk støtte fra Enova i den siste tildelingen, sier teknisk sjef Geir-Ove Sumstad at de jobber med å lyse ut anbudet på anlegget nå.

– Hurtigruten har etterspurt en enklere pluggløsning enn de løsninger som hittil er på markedet og som er godkjent i henhold til den internasjonale standarden som ligger til grunn for Enovas tildelingskriterier. Vi har god dialog med Hurtigruten og de andre havnene, og kommer til å få til en felles løsning, sier han.

Sumstad ser heller ikke behovet for å ha et eget koordineringsorgan for å utrede samarbeidet mellom havnene.

– Vi har åpne kanaler og et godt samarbeid, sier han.