LVK svarer finansministeren om eiendomsskatt

LVKs brev 8. november 2016 kan du laste ned her.

EIENDOMSSKATT PÅ VANNKRAFTANLEGG OG VALG AV KAPITALISERINGSRENTE

Jeg viser til statsrådens svar 3. november 2016 på spørsmål nr 133 fra stortingsrepresentant Kjell-Idar Juvik vedrørende overnevnte sak. Som leder for Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar, LVK, som organiserer de 173 kommuner som er berørt av saken, finner jeg det nødvendig med noen merknader til statsrådens svar.

Jeg forstår svaret slik at statsråden ikke ser grunn til å endre kapitaliseringsrenten ved fastsettelsen av eiendomsskattegrunnlaget for 2017. Nedenfor gjengis i korte trekk statsrådens begrunnelse med mine påfølgende kommentarer.

Skattebortfallet for kommunene er uventet og utilsiktet og er svært utfordrende for mange av LVKs medlemskommuner. Det er heller ikke tatt høyde for eventuelle økte inntekter fra Statkraft i statsbudsjettet for 2017. Det er urimelig at man ved beregning av grunnlaget for kommunenes eiendomsskatt benytter en kapitaliseringsrente på 4,5 prosent, mens man for beregning av statens grunnrenteskatt benytter en rente på 0,7 %.

Det vil fremgå av mine kommentarer at jeg mener statsråden bør vurdere saken på nytt.

1. «Kommunenes inntekter var på om lag 1 mrd. kroner på slutten av 1990-tallet og starten av 2000-tallet. Deretter har inntektene økt gradvis fram til de flatet ut på rundt 2,4 mrd. kroner før inntektene falt fra 2016 til 2017.»

Jeg vil påpeke at det er tre grunner til den økningen som er fremhevet:

For det første var kraftprisene, som er et hovedgrunnlag i beregningen av formuesverdien på kraftanleggene, i siste halvdel av 1990-tallet på halvparten av kraftprisene på 2000-tallet (13-14 øre/kWh mot 27-28 øre/kWh).

For det andre har vi bygget ut flere TWH ny vannkraft på 2000-tallet, og derigjennom gitt grunnlag for nye eiendomsskatteobjekter. Den økningen dette har gitt i eiendomsskatt til vertskommuner har vært i tråd med Stortingets vilje og grunnleggende skatteprinsipper.

For det tredje er det flere kommuner som har innført eiendomsskatt.

Det er altså ikke tale om en skatteskjerpelse eller økt skattebelastning, som statsrådens svar kan etterlate inntrykk av, men tale om flere eiendomsskatteobjekter og økte formuesverdier.

2. «I tillegg til inntekter fra eiendomsskatten på vannkraftanlegg har kommunene også andre inntekter fra kraftvirksomhet.»

Statsråden er kjent med at Stortinget gjennom kraftskattereformen på 1990-tallet vedtok det nye skatteregimet for vannkraftsektoren med bredt flertall. De inntekter vertskommuner i dag mottar for å avstå sine verdifulle naturressurser, har sitt grunnlag i det som den gang ble vedtatt som et balansert kraftskatteregime mellom stat, kraftforetak og vertskommuner.

I den aktuelle saken om eiendomsskatten som nå verserer, gjelder spørsmålet alene om eiendomsskattegrunnlaget er korrekt beregnet etter gjeldende regler. Det blir da en avsporing å brette ut hele kraftskatteregimets innhold for vertskommuner i svaret til Stortinget, og videre ubalansert å unnlate å nevne at hovedtyngden av verdiskapingen i vannkraftsektoren går til staten og til kraftforetakenes eiere.

3. «I gjeldende regelverk er det ikke gitt regler som knytter denne renten (diskonteringsrenten som benyttes i nåverdiberegningene i verdsettelsen av kraftanleggene) til eventuelle endringer i markedsrenter.»

Jeg finner statsrådens svar både selvmotsigende og rettslig uholdbart:

Innledningsvis i brevet er korrekt opplyst at «For vannkraftanlegg skal anleggenes formuesverdi legges til grunn ved eiendomsskatteutskrivingen». Sammen med beregning av fremtidige inntekter for vannkraftanleggene er valg av diskonteringsrente avgjørende for å komme frem til korrekt formuesverdi. Tidligere var renten basert på forskrift hvor normrenten var fastsatt med utgangspunkt i 12 mnd statkasseveksler. Statskasseveklsene gir uttrykk for markedsrenten.

Dersom valg av rente som benyttes i nåverdiberegningen frikobles helt fra enhver markedsrenteutvikling, slik Finansdepartementet nå utvilsomt har gjort, vil ikke lenger eiendomsskatt på vannkraftanlegg bygge på anleggenes formuesverdi. Det vil være i strid med loven. Da Stortinget i budsjettarbeidet for 2013 ba Finansdepartementet for senere år vedta diskonteringsrenten «i forbindelse med de ordinære budsjettprosessene» var det naturligvis ikke en blankofullmakt til departementet til å sette renten, og dermed formuesverdien av vannkraftsektoren, etter eget forgodtbefinnende. Det er «anleggenes formuesverdi som legges til grunn ved eiendomsskatteutskrivingen.»

4.«Hvis en fastsetter kapitaliseringsrenten i henhold til regelverket fra 2010, vil det gi en kapitaliseringsrente på 2,1 pst.»

Verken beregning av formuesverdi eller valg av rentefot, er ren matematikk. Fastsettelse av kapitaliseringsrente og anslag over formuesverdi beror også på skjønn og politiske vurderinger. LVK har bedt om at ny kapitaliseringsrente (diskonteringsrente) for beregning av vannkraftanleggenes verdi settes til 3 pst. Dette vil gi et nøkternt, forsvarlig og langsiktig anslag på den reelle formuesverdien av vannkraftanleggene, og langt mer treffende enn det departementet så langt har lagt til grunn, hvor formuesverdien av norsk vannkraft er redusert med 54 milliarder kroner på ett år. Denne uriktige formuesverdien skyldes først og fremst bruk av en uriktig kapitaliseringsrente på 4,5 pst.

5. «Ligningen for inntektsåret 2015 har vært til behandling hos Skatteetaten og ble ferdigstilt i slutten av oktober. Endringer i kapitaliseringsrenten med virkning for eiendomsskatteåret 2017 vil derfor medføre betydelige praktiske problemer både for Skatteetaten, kraftselskapene og delvis også kommunene.»

Jeg mener dette utsagnet må bero på en misforståelse. Det foreligger ikke annen innrettelse hos de nevnte aktørene enn at Skatteetaten i slutten av oktober sendte ut eiendomsskattegrunnlagene til kommunene, som feilaktig bygger på en kapitaliseringsrente på 4,5 pst. Det vil verken by på «betydelige praktiske problemer» eller ta betydelig tid å skrive ut de samme listene med en annen kapitaliseringsrente. Frist for utskriving av eiendomsskatten er 1. mars 2017.

I tillegg kommer at det er skattemyndighetene som ved å unnlate å justere renten «i forbindelse med budsjettprosessene», slik Stortinget har pålagt departementet, i tilfelle selv har påført seg problemer.

6. «Kommunenes inntektsøkning motsvares av et direkte provenytap for staten på om lag 58,3 pst. av beløpet. (grunnrenteskattesatsen og skattesatsen på alminnelig inntekt.) Det direkte provenytapet for staten anslås til mellom 75 mill. kroner og 300 mill. kroner, påløpt i 2017 og bokført i 2018. ettersom staten også eier betydelig deler av norsk kraftproduksjon gjennom Statkraft, vil det samlede provenytapet for staten være noe høyere.»

Jeg er overrasket over statsrådens argumentasjon. Et gjennomgangstema i norsk politikk har vært statens sterke rolle i næringslivet. Det er alminnelig politisk enighet om at staten ikke må blande sin regulatorrolle og sin eierrolle. Finansministeren har i sitt svar nettopp foretatt en slik rolleblanding, ved å fremheve hensynet til statens inntekter i egenskap av eier av Statkraft, som et hensyn som skulle tale mot å fastsette en mer korrekt formuesverdi av vannkraftanleggene.  Det burde være selvsagt at statens rolle som skattelovgiver og skattekreditor er overordnet statens interesse som næringsaktør og skattyter.

Avslutningsvis vil jeg minne om at denne saken ikke er en del av statsbudsjettet for 2017, og at staten verken som skattekreditor eller som eier av Statkraft har budsjettert med de inntekter som statsråden nevner ovenfor. Det er heller ikke slik at de berørte kommuner har kunnet budsjettere med de inntektstap som nå er varslet på samlet 380 mill kroner.

Eiendomsskattegrunnlaget for vannkraftsektoren skal tilsvare formuesverdien. Når det beregningsgrunnlaget som er benyttet for formuesverdien viser at vannkraftsektoren har tapt seg i verdi med 54 milliarder kroner på ett år, må det være klart for alle at det er noe galt med beregningsgrunnlaget. Det er bruk av en kapitaliseringsrente på 4,5 pst som åpenbart er uriktig, og jeg ber statsråden foreta en fornyet vurdering av LVKs anmodning om å sette renten til 3 pst. i beregningen av formuesverdien med virkning for 2017. Bruk av en slik rente vil videreføre det samme nivået på den samlede formuesverdien av vannkraftsektoren, og det er i samsvar med de faktiske forhold.

Med vennlig hilsen
Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar

Torfinn Opheim
Leder
to@lvk.no