Vindkraft på Fosen – du og jeg betaler regningen

Det var store ovasjoner for lanseringen av Statkraft og partneres vindkraft utbygningen på Fosen. Det er imidlertid et prosjekt det er vanskelig å se er lønnsomt og har betydelig risiko. Det er også vanskelig å se de store miljø og næringsutviklings sidene ved prosjektet.

Men det er utvilsomt slik at prosjektet øker vår fornybar andel og er med på å dekke våre forpliktelser ovenfor EU, skriver Per-Olav Lauvstad i dette debattinnlegget.

Statkraft har revurdert sin stopp av utbyggingen og de har fått med seg partnere som TrønderEnergi og Nordic Wind Power DA som sikrer finansieringen av prosjektet. At de får med seg et Sveitsisk finansselskap er ikke så unaturlig, mange utenlandske fond leter etter fornybar investeringer. Ofte trenger de ikke en stor, men sikker avkastning på en «grønn investering». Avtalen utløser investering på rundt 11 milliarder kroner i seks vindparker på til sammen 1000 MW. Når vindparkene står ferdige i 2020 vil de produsere rundt 3,4 terawattimer elektrisitet i året. Det tilsvarer tre ganger Drammen bys årlige forbruk, ifølge Norwea. I tillegg må det investeres 2 milliarder i nett. Totalt ca 13 milliarder.

Partene har fått en akseptabel risikoavlastning ved at Hydro kjøper 70% av produksjonen til fast pris i 20 år gjennom Agder Energi. Samtidig ser partene mot at Sverige skal legge ned to Kjernekraftverk og totalt skal erstatte ca 38% av sin energiproduksjon. Samtidig kommer det en linje til England og en til Tyskland som vil sikre prisene fremover. Avtalene sikrer partene mot store tap, men den ser ut til å være slik at de heller ikke kan regne med store gevinster. Den store risikoavlastningen som avtalene gir har vært utløsende for prosjektet. Espen Sirnes, førsteamanuensis ved Handelshøgskolen i Tromsø/UiT har i dag en kronikk med undertittelen: «Subsidiene som går til Fosen vindpark, kunne vært brukt bedre.» Han viser til at prosjektet ikke har noen innovativ innflydelse og heller ikke er økonomisk lønnsomt. De utenlandske investorene får sin lille avkastning, men den betales av statlige norske subsidier.

I Klasekampen 26.02.16 er tittelen på oppslaget «Strømprisene på Botnniva: SSB: Rekninga betaler likevel du og eg». Torstein Bye viser til at elprisen er på bunnivå bla pga billig olje, kull og gass, og samtidig som vi subsidierer fornybar energi som sol og vind. Forbrukernes pris nærmest like høy når avgifter og nettleie kommer på. Noe av risikoen med vind prosjektet på Fosen er at en risikerer lave priser framover ved at energieffektivitet reduserer forbruket, ved økt produksjon (noen mener vi vil nærme oss 20 Twh) og subsidiering av fornybar energi. Jeg er mener det allikevel er usikkert om Fosen prosjektet er lønnsomt selv om partene ved risikoavlastningen er sikret mot de «store» tapene.

Fra klima- og miljøminister Vidar Helgesen er prosjektet lansert som et miljøprosjekt, Naturvernforbudet er ikke helt med på det. Det er liten tvil om at anlegget kommer til å gi betydelige inngrep i naturen, noe Helgesen forsvarer med den store Energiproduksjonen. Spørsmålene som melder seg er: Er dette en produksjon vi trenger? Kunne vi økt produksjonen på 3,4 TWh på annen og billigere måte. Hvis det er slik at vi går mot en overproduksjon av kraft så er vi avhengig av å få inn ny kraftkrevende industri og/eller bedre eksport kapasitet.

Næringsminister Monica Mæland betegnet prosjektet på 11 milliarder som «et av de absolutt største industriprosjektene i Fastlands-Norge». Slike prosjekt gir store muligheter for norsk næringsliv, spesielt innen fornybar teknologi. Nå er det allerede gjort avtale om leveranse av vindmøller fra Vestas, men jeg håper at partene vil være innovative i sine innkjøp og trekk inne norske selskap med nye innovative løsninger. Da kan investeringen gi grunnlag for en næringutvikling langt utover energiproduksjonen.

Per-Olav Lauvstad
Tidligere styremedlem og leder I styret i Akershus energi i 8 år. Styremedlem i Opplandskraft, tidligere styremedlem i Biovarme Akershus og styreleder i Biovarme Akershus.

Artikkelen er opprinnelg publisert på Per-Olav Lauvstads blogg hvor han skriver om klima og energiutfordringen og ikke minst næringutvikling innen dette feltet.

Følg KraftNytt.no på Facebook:
http://www.facebook.com/kraftnytt
På Twitter: KraftNytt.no

Kommentarer

kommentarer