Historisk høy magasinfylling og lav kraftpris i 2020

2020 var et uvanlig år på mange måter, også for kraftsystemet. Det var både mer nedbør og tilsig enn normalt, historisk fulle vannmagasiner, produksjonsrekord, mer nettoeksport enn noen gang og rekordlav kraftpris.  

Fulle vannmagasiner 

Mye nedbør mot slutten av 2019 og gjennom hele 2020 resulterte i store snømengder i fjellområder i hele landet. Det bidro til at fyllingsgraden i Norge lå over normalen.  

-Med rekordmye snø i fjellet som smeltet gjennom sommeren, ble de norske vannmagasinene rett og slett fulle. Dette bidro til svært lave kraftpriser gjennom sommeren og utover høsten, sier fungerende direktør i Energi- og konsesjonsavdelingen i NVE, Rune Flatby. 

Unntaket var Nord-Norge som har hatt en fyllingsgrad under median siden sommeren 2017, men gjennom høsten økte også fyllingsgraden her til nær historisk maksimum. Med vannmagasin i alle prisområder nær og over historisk maksimum for de 20 siste årene gjennom høsten og vinteren, og mye vindkraftproduksjon både i Norden og Europa, ble kraftprisen presset ned til svært lave nivåer i enkelte perioder.  

Her kan du laste ned Kraftsituasjonen 4. kvartal og året 2020

Høyeste kraftproduksjon noen gang 

Den sterke hydrologiske balansen førte til at det ble produsert 154,2 TWh kraft i Norge i 2020, noe som er den høyeste årsproduksjonen noensinne.   

– I år ble det produsert nesten 10 TWh mer enn gjennomsnittet de siste fem årene. Vannkraften står for en stor del av dette, men vindkraft har også bidratt. Totalt ble det produsent 9,9 TWh fra vindkraft, en økning på nesten 80 prosent fra 2019, forteller Flatby. 

Norsk forbruk var på 133,7 TWh, 1,1 TWh lavere enn 2019. Nedgangen har blant annet årsak mildere vær enn normalt. Koronapandemien ser foreløpig ikke ut til å ha påvirket det norske forbruket nevneverdig. 

Rekordhøy nettoeksport tross redusert utvekslingskapasitet 

Redusert utvekslingskapasitet på flere mellomlandsforbindelser bidro til at prisene i perioder var vedvarende lave.  

– De store nedbørsmengdene er den viktigste årsaken til de svært lave kraftprisene, men at vi har hatt redusert utvekslingskapasitet til både Sverige og Danmark bidro også til vedvarende lave kraftpriser i store deler av sommerhalvåret, understreker Flatby. 

Til tross for redusert utvekslingskapasitet ble nettoeksporten av kraft ut fra Norge rekordhøy i 2020. Den høye kraftproduksjonen bidro til at det var nettoeksport av kraft i 49 av 53 uker i 2020. Totalt for året var nettoeksporten på 20,5 TWh. Dette er høyeste nettoeksport av kraft ut av Norge noen gang. 

Rekordlav kraftpris på 9,7 øre/kWh 

Den gjennomsnittlige norske kraftprisen i 2020 ble den laveste årsprisen noensinne, og endte på 9,7 øre/kWh. I løpet av 2020 opplevde vi både historisk lave time-, dag-, og ukepriser i Norge. I sommer var den norske ukeprisen under 5 øre/kWh i flere uker i strekk, og i samme periode opplevde Sør- Vest- og Øst-Norge negative timespriser.  

– Selv om det kun var én enkelttime, er negative kraftpriser noe vi aldri har opplevd i Norge tidligere. At det skjedde, sier noe om hvor presset produsentene var i perioder. I tillegg viser det hvor tett det norske kraftsystemet er knyttet opp mot resten av Europa sitt kraftsystem, sier Flatby. 

De vedvarende lave kraftprisene bidro til at samtlige strømavtaler for husholdningsmarkedet var langt rimeligere enn tidligere år. Størst besparelse var det for kunder med spotpriskontrakter. 

– I 2020 har en typisk husholdning spart opp mot 5 000 kroner sammenlignet med gjennomsnittet de siste 10 årene. Sammenligner vi med 2019 var besparelsen på opp mot 7 000 kr, påpeker Flatby. 

Kommentarer

kommentarer