Ingen hadde regnet ut hvor mye urørt natur vindkraften vil ta

Først etter at NRK etterspurte tallene, ble det regnet ut at det legges planer for vindkraft i urørt natur tilsvarende 1,5 ganger Oslos areal.

Tapet av natur på grunn av arealendringer er en større trussel mot verden enn klimaendringene, kunngjorde FNs naturpanel (IPBES) da de nylig slapp sin første store hovedrapport.

Og Norge er intet unntak. En femtedel av alle kartlagte norske arter er truet fordi vi overtar leveområdene deres. Veier og energianlegg er den største trusselen mot urørt natur, ifølge Miljødirektoratet.

Og det er her vindkraften kommer inn. Den fornybare vindkraften som skal få ned klimagassutslippene, splitter naturvernerne og klimabevegelsen.

Hadde ikke regnet på urørt natur
– Vil FN-rapporten føre til omprioritering av norsk vindkraft?

– FN-rapporten stadfester bedre enn noen gang en utvikling vi er kjent med, og hensynet til naturmangfoldet skal avveies i alle saker om arealendringer, sier avdelingsdirektør Bjørn Bjørnstad i Miljødirektoratet til NRK.

Han påpeker at Nasjonal ramme for vindkraft ikke er en plan for utbygging, men en vurdering av hvilke områder som er mest egnet.

– Direktoratet har blant annet lagt vekt på å bevare sammenhengende natur i våre råd for vindkraft, sier Bjørnstad.

– Betyr dette at Miljødirektoratet allerede har regnet på hvor mye inngrepsfri natur som blir berørte av vindkraft, før NRK spurte om dette?

– Vi vurderer alltid hensynet til uberørt natur når vi gir uttalelser i vindkraftsaker. Dette har også vært med i vurderingene i arbeidet med Nasjonal ramme for vindkraft.

Da NRK så spurte direktoratet hvor mye urørt natur som kan komme til å bli beslaglagt av vindkraft, fikk vi beskjed om at dette måtte de sette seg ned å regne litt på. Først etter en ukes tid fikk NRK et anslag.

40 prosent vil beslaglegge urørt natur
Ifølge Miljødirektoratet regnes cirka 40 prosent av planområdene for vindkraftanlegg som er bygd eller gitt konsesjon, som inngrepsfri natur. Dette er samme andel som gjennomsnittet i de tretten områdene NVE har anbefalt som best egnet i Nasjonal ramme for vindkraft.

Totalt utgjør inngrepsfri natur 142.500 kvadratkilometer. Bygd, planlagt og potensiell vindkraft vil legge beslag på 630 kvadratkilometer av dette. Området tilsvarer omtrent halvannen gang arealet til Oslo. (Se faktaboks for utregning.)

– I Finnmark og Trøndelag er det flere planlagte anlegg som vil redusere arealet såkalt villmarkspreget natur – den strengeste kategorien urørt natur som er minst fem kilometer fra tekniske inngrep, forklarer Bjørnstad.

Vindkraftanlegget Davvi på Laksefjordvidda i Finnmark, som planlegges i Norges nest største urørte naturområde, er et eksempel på det.

Akkurat hvor store arealer villmarksnatur det dreier seg om, har NRK ikke lykkes å få svar på av Miljødirektoratet.

Flere naturvernorganisasjoner påpeker at mange konsesjoner ble gitt før vi fikk naturmangfoldloven som skal beskytte sårbar natur.

Dreper dyr
Martin Eggen i Norsk Ornitologisk Forening forteller om Andmyran, en vindpark som planlegges i ei myr på Andøya i Nordland. Området er fullt av rødlistede arter og er et globalt viktig raste- og trekkområde for fugler.

Vindkraft i Norge
Dagens vindkraftverk: 5,5 TWh
Planlagt vindkraft: 17 TWh
Norwea Norsk Vindkraftforening mener det er behov for ytterligere 30 TWh vindkraft fram mot 2030.
1 TWh vindkraft regnes i gjennomsnitt å beslaglegge 30 km2
Ca. 40 prosent av planområdene for vindkraftanlegg som er bygd eller gitt konsesjon regnes som inngrepsfri natur.
NVE har utpekt 13 områder som mest egnet for vindkraft i Norge, i Nasjonal ramme for vindkraft.
Ca. 40 prosent av disse områdene regnes også som inngrepsfri natur.
Bygd (5,5 TWH) , planlagt (17 TWh) og potensiell (30 TWh) vindkraft vil dermed tilsammen berøre 630 km2 inngrepsfri natur.
Kilde: Miljødirektoratet/NVE

Kilde: NRK

Les mer på NRK

Kommentarer

kommentarer