Slår alle tørkerekorder

Årets tørre og varme sommer har av mange blitt sammenliknet med uåret 1947. Nå ligger 2018 an til å slå den 71 år gamle rekorden.

– Det er mye tørrere så langt i sommer enn i 1947, som blir sett på som den tørreste sommeren i de årene man har gjort målinger, sier Ketil Tunheim, klimaforsker ved Meteorologisk institutt, Klassekampen.

Han påpeker at det er for tidlig å si noe om sommeren 2018 vil gå forbi 1947 som helhet, men at månedene mai, juni og hittil i juli er tørrere enn de samme månedene for 71 år siden.
Varmt og tørt
Tunheim nevner fylkene Hedmark, Oppland og Møre- og Romsdal som spesielt tørre i forhold til 1947.

– I disse månedene har det kommet halvparten så mye regn som i 1947, sier han.

Han legger til at målingene ikke kan si noe om hele fylket, men kun der måleutstyret er plassert. Tunheim sier at det ikke bare er spesielt tørt i år, men også varmt.

– Det har vært flere dager med høye temperaturer enn i 1947, sier han.

Rekord i Oslo
Det samme bildet tegnes av Christian Anton Smedshaug i Agri Analyse. Han har analysert nedbørsdata i Oslo fra mai, juni og juli i år, og sammenliknet de med de tre tørreste årene siden målingene startet: 1899, 1947 og 1976.

Smedshaug slår fast at 2018 er et rekordår så langt.

– Det har kommet mindre nedbør på målestasjonen på Blindern i år enn i 1947, sier han til Klassekampen.

Smeshaug mener at den største konsekvensen av tørken er at det vil bli mangel på korn, lav grunnvannsstand og vanskelig vannforsyning.

– Dette blir enda verre siden dette er et problem i hele Nord-Europa, sier han.

– Mye verre
Det er flere som har gjort en innsats for å se om årets tørke overgår 1947.

– Tørken og varmen i år er ekstremt mye verre enn i 1947, sier Thomas Cottis, høyskolelektor ved Høgskolen i Innlandet.

Han er selv bonde og forsker og underviser i landbruk og klima. Han mener at avlingene i jordbruket er det tydeligste beviset på at denne sommeren så langt har vært veldig tørr. Han har gått gjennom avlingsstatistikken hos Statistisk sentralbyrå, som viser at tørken i 1947 var moderat i forhold til i år.

– Tørken i 1947 hadde liten effekt på avlingene sammenlignet med i år. Den totale avlingen i år blir trolig ikke mer enn det halve av normalen, sier han.

Global oppvarming
Cottis mener at vi nå ser konsekvensene av at jorda har blitt varmet opp med én grad.

– Den globale oppvarmingen fører til at alle ekstremer øker, sier han.

I tillegg til at været blir mer ekstremt, sier Cottis at vi også vil se at været holder seg likt over lengre tid om gangen. Han mener at denne sommeren er et eksempel på det.

– Vi så dette for første gang vinteren 2013, da det ikke kom noe nedbør på trøndelags- og mørekysten på tre måneder. Dette førte til lyngbranner, sier han.

– Den enkle forklaringen på at været holder seg stabilt over tid, er at temperaturforskjellene mellom Arktis og områder lenger sør blir mindre. Arktisk varmes opp mye raskere enn resten av jorda, og er nå 3–5 grader varmere enn normalen, fortsetter han.

Cottis mener at disse konsekvensene gir bekymring for hva som vil skje når den globale oppvarmingen når 1,5 eller 2 grader.

– Dette er alvorlig. Det skaper problemet for matproduksjon i Norge, men det største problemet vil vi se lenger sør. Mangel på mat og vann i de tropiske delene av verden, vil gjøre det vanskelig å holde på verdensfreden, sier han.

Han håper at denne sommeren kan inspirere til endring.

– Hvis vi ikke dette gjør at vi skjønner at noe må gjøres for å redde klimaet, vil vi få mye større problemer enn det vi ser i dag, sier han.

Kilde: Klassekampen