Medvind for havvind – veksten doblet på ett år
Veksten i Statoils satsingsområde havvind fortsetter. Global kapasitet har økt fra fire til 18 gigawatt (GW) på seks år, og kan nå 100 GW før 2030, ifølge en fersk rapport.
Veksten innen havvind har tiltatt de siste årene.
Den globale kapasiteten innen havvind var i 2011 på 4.117 megawatt. Seks år senere hadde kapasiteten vokst til 18.814 megawatt, skriver E24.
I fjor ble det installert 4.434 megawatt havvind globalt, det dobbelte av veksten på 2.217 megawatt året før.
Det viser tall fra den globale vindkraftorganisasjonen Global Wind Energy Council.
– Vindkraft leder an i omstillingen bort fra fossil energi, og fortsetter å knuse konkurrentene på pris, ytelse og pålitelighet, sier GWECs generalsekretær Steve Sawyer.
Organisasjonen understreker at vindkraft nå har blitt den teknologien med mest konkurransedyktig pris i mange markeder verden over, om ikke alle. Årsaken er kraftige kostnadskutt de siste årene.
Konkurransekraften heves ytterligere av at det blir bygget ut hybridkraftverk med vindkraft, solkraft og batteripakker, noe som viser at avkarboniseringen av kraftbransjen kan skyte fart, ifølge organisasjonen.
Europa stod for brorparten av den nye havvinden som ble installert globalt i fjor, med 17 vindparker på totalt 3.148 megawatt.
Blant aktørene finner vi Statoil, som startet opp prosjektet Dudgeon på 402 megawatt og verdens første flytende havvindpark Hywind Scotland på 30 megawatt i fjor.
Spår kraftig vekst
Frem til 2030 ventes havvinden å fortsette å vokse kraftig, ifølge en analyse fra BVG Associates som er gjengitt i GWECs vindrapport for 2017.
Global installert kapasitet for havvind har steget fra fire gigawatt i 2011 til 18 gigawatt i 2017, og er anslått å stige til hele 120 gigawatt i 2030, ifølge BVG Associates.
En gigawatt tilsvarer 1.000 megawatt. Det tilsvarer størrelsen på Statkrafts vindkraftverk på Fosen, som blir Europas største vindprosjekt når det er ferdig.
I 2030 vil mange nyinstallerte havvindparker være lønnsomme ved en strømpris på under 60 øre per kilowattime, mener BVG. Allerede er noen prosjekter lønnsomme uten subsidier, men det er store variasjoner i vind- og grunnforhold til havs.
Venter mer flytende havvind
Den årlige installasjonen av flytende havvind ventes å bli på 500 megawatt innen 2026 og over 1.000 megawatt innen 2030, ifølge BVG.
Dermed vil den totale kapasiteten kunne vokse fra rundt null til over 5.000 megawatt i 2030, drevet av utbygginger i land som Frankrike, Japan, Sør-Korea, Taiwan, Storbritannia og USA.
Hvis flytende havvind tar av raskere enn ventet, kan kapasiteten derimot stige til hele 12.000 megawatt innen 2030, sier BVG. Det tilsvarer i så fall 400 prosjekter på størrelse med Statoils Hywind Scotland.
Fallende auksjonspriser
Totalt ble det bygget ut 52 gigawatt vindkraft i fjor, inkludert både landbasert og havbasert vind, og dermed er verdens totale kapasitet på vindkraft kommet opp i 539 gigawatt, ifølge GWEC.
Det har vært store kostnadskutt i vindbransjen, som har begynt å masseprodusere turbiner og har utviklet mer avansert installasjonsutstyr enn tidligere.
De siste årene har vindkraftauksjoner endt med at tilbyderne har lovet å bygge ut vindkraften til 24 øre kilowattimen i markeder som Marokko, India, Mexico og Canada, og et meksikansk bud kom nylig ned i 16 øre kilowattimen.
Les mer: Tror gigantprosjekt kan utløse kjempeturbiner
Statoil satser på flytende vindparker: Vil selge til California, Hawaii og Japan
Fallende kostnad for havvind
Også for havvind har kostnadene gått ned, slik at land som tidligere var avhengige av å tilby generøse subsidier, nå slipper billigere unna.
Mens noen prosjekter fortsatt må ha en del subsidier for å kunne bli lønnsomme for utbyggerne, har det vært budrunder i Tyskland og Nederland hvor tilbyderne har sagt seg villige til å bygge havvindprosjekter uten støtte.
Så langt er det inngått avtaler om å bygge ut nesten 2.000 megawatt subsidiefri havvind, ifølge GWEC.