Sør-Norge, Finnmark og Nord-Troms som har størst sannsynlighet for stor vårflom

– Sannsynligheten for stor vårflom har imidlertid avtatt noe i Sør-Norge takket være snøsmeltingen den siste tiden, sier hydrolog og flomvarsler i NVE Inger Karin Engen.

Trykk her for å se kartet i stor (pdf) versjon

På grunn av snømengdene i år er det større sannsynlighet enn normalt for stor vårflom i Sør-Norge, Finnmark og Nord-Troms. Dette gjelder de store vassdragene østafjells som drenerer fjellområder i Sør-Norge, samt indre strøk av Møre og Romsdal. Også i Finnmark og Nord-Troms er det større sannsynlighet enn normalt for stor vårflom. Dette gjelder spesielt for vassdrag som drenerer Finnmarksvidda, men også flere steder på ytre strøk.

Lavlandet (under 6-800 meter over havet)
– Det har vært mye snøsmelting, spesielt i lavlandet i store deler av landet de siste to ukene, og det er flomvannføring i mange mindre elver som drenerer områder som ligger under 6-800 meter over havet, sier Engen.

Vannføringen er imidlertid synkende i disse elvene nå på grunn av en kombinasjon av litt lavere temperatur og at deler av nedbørfeltene til disse elvene er blitt fri for snø. Det er likevel en del snø igjen i mange steder, og vannføringen ventes derfor å holde seg relativt høy framover.

Fjellområdene i Sør-Norge
Det har vært noe snøsmelting også i fjellområdene i Sør-Norge siste uken.

– Sannsynligheten for stor vårflom i de store vassdragene på Østlandet, sør i Trøndelag og på indre strøk av Møre og Romsdal har avtatt noe som følge av snøsmeltingen. Det er imidlertid opptil 40 % sannsynlighet for vårflom på oransje nivå, det vil si en flom som kan medføre alvorlige skader, fortsetter Engen.

Fjellområdene i Nord-Norge
I Finnmark og Nord-Troms er det fortsatt 30-60 % sannsynlighet for flom på oransje nivå. Det vil alltid være en sannsynlighet for flom på rødt nivå, men våre beregninger viser at denne sannsynligheten også i år er liten.

Vest- og Sørlandet
Også på Vestlandet er det noe mer snø enn normalt, men – uavhengig av snømengder – er vassdragene på Vestlandet generelt mindre utsatt for stor vårflom. Der er det regnflommer på høsten som er mest problematiske og fører til de største skadene. Det samme gjelder også de fleste vassdrag på Sørlandet.

Om vårflom-analysen
Hun presiserer at denne analysen ikke er et varsel, men sier noe om sannsynligheten for stor vårflom 1-2 måneder framover i ulike deler av landet. Analysen oppdateres, avhengig av utviklingen framover.

Vårflomanalysen er en langsiktig prognose. NVE publiserer daglig informasjon om flomfare for kommende tre dager på varsom.no. Det innebærer at eventuelle flomvarsler fra NVEs varslingstjeneste vil bli publisert på varsom.no inntil to dager på forhånd.

Hvor stor blir vårflommen?
Begrepet vårflom er betegnelsen på den store vannføringen som er forårsaket av snøsmelting om våren, og er et årlig fenomen i store deler av landet, understreker Engen. Akkurat hvor stor vårflommen blir er helt avhengig av været under snøsmeltingen.

– Blir det en vår med moderat varme og lite nedbør, får vi en ganske normal vårflom uten spesielle problemer, selv der det er uvanlig mye snø, fortsetter hun. Hvis det derimot skulle bli mye nedbør kombinert med varme, vil det bli uvanlig stor flom. Det er viktig å være klar over at dersom det skulle komme mye nedbør kombinert med varme, så kan det føre til skadeflom også der det er lite snø.

Isganger
I forbindelse med varmen og snøsmeltingen de siste par ukene har det vært isgang i flere vassdrag. Det vil si at elveisen brekker opp på grunn av temperaturstigning og påfølgende vannføringsøkning som følge av snøsmelting. Store mengder is føres med vannet nedover i elveløpet.

– I noen tilfeller, når isen passerer hindringer i elveløpet, kan det dannes såkalte ispropper som kan bli flere kilometer lange. Dette gir oppstuving av vann, som kan føre til lokale oversvømmelser og at vann tar nytt løp, noe som kan fører til store skader, forteller Engen.

I Namsen i Trøndelag har det vært en stor isgang som har løst seg opp. I Sanddøla i Trøndelag, i Glomma ved Hanestad og i Folla oppstrøms Alvdal er det fortsatt uavklart situasjon på grunn av ispropper. Det er viktig å være klar over dette problemet også i vassdrag hvor isen enda ikke har løsnet.

Viktig å være godt forberedt
NVE følger situasjonen nøye og er i dialog med regulanter og beredskapsansvarlige i fylker, Statens vegvesen og Bane Nor. Fylkesmannen i flere av fylkene hvor det er størst sannsynlighet for store vårflom har hatt møte med aktuelle kommuner for å sørge for at de er godt forberedt.

Regulanter har et særlig ansvar for å begrense flomskader ved å manøvrere aktivt innenfor manøvreringsreglementet. Regulanter skal også informere NVE dersom de ser at avvik fra reglementet er nødvendig for å redusere samlede flomskader i et vassdrag, slik at NVE kan vurdere behovet for å gi dispensasjon for å avvike reglementet. Det er allerede gitt slik dispensasjon flere steder, blant annet i Mjøsa, Randsfjorden og magasiner i Begna (Drammensvassdraget).

– Selv om det har vært en gunstig utvikling de siste ukene er det fortsatt fare for stor vårflom i løpet av mai/juni i år. Det er viktig for å redusere eventuelle flomskader at de som har ansvar for lokal beredskap gjennomgår sin beredskapsplan, vurderer forebyggende tiltak, tar sine forholdsregler og er godt forberedt, sier seksjonssjef i NVE, Hervé Colleuille.

– Dette gjelder alle som har opplevd skader i forbindelse med vårflom tidligere. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at klimaendringene kan medføre flomskader også i områder som ikke har noen kjent flomproblematikk, understreker Colleuille.

 

Fakta: Slik beregner NVE sannsynlighet for vårflom
NVE beregner sannsynlighet for flom ved å kjøre dagens vannlager (snø, grunnvann og vannføring) gjennom en hydrologisk modell.

– For å kunne si noe om videre utsikter for vårflom bruker NVE informasjon om været slik det har vært på samme tid av året hvert år siden 1957, forteller flomvarsler i NVE, Inger Karin Engen.

– Vi tar dagens vannlager og kombinerer dette med historisk vær siden 1957. Da får vi beregnet 61 teoretiske flommer på hvert sted beregningen utføres for. Det danner grunnlag for å si noe om sannsynlighet for stor vårflom i år, sier Engen.

Sannsynlighet for flom beregnes ukentlig for om lag 120 forskjellige steder fordelt over hele landet. Basert på analyse av disse områdene kan vi si noe om sannsynligheten for at vårflommen blir så stor at den kan medføre skader og problemer for øvrig.

 

Kommentarer

kommentarer