Mest sannsynlig med flom i Sør-Norge

NVEs analyser viser at Sør-Norge har størst sannsynlighet for stor vårflom i år. I store deler av Nord-Norge og Trøndelag er det mindre sannsynlighet enn normalt for stor vårflom.

Trykk her for å se kartet i stor (pdf) versjon

– Basert på årets snømengder er det større sannsynlighet enn normalt for stor vårflom i Sør-Norge, sier hydrolog og flomvarsler i NVE, Inger Karin Engen. Dette gjelder både for store vassdrag som drenerer fjellområder i Sør-Norge, og for lavereliggende områder på Sør- og Østlandet.

– Lavereliggende områder på Sør- og Østlandet er spesielt utsatt i år. NVE oppfordrer derfor både beredskapsapparatet lokalt og publikum – i første omgang i lavereliggende områder – til å gjøre tiltak for å redusere faren for lokale oversvømmelser når snøen der begynner å smelte, sier Engen. Aktuelle tiltak kan være å sørge for åpne avløpsveier som stikkrenner, kummer m.m. for å sikre at vannet får fri passasje.

Nord i Trøndelag og i Nord-Norge er det mindre sannsynlighet enn normalt for stor vårflom, basert på det vi vet om snømengder der. Et unntak er Finnmarksvidda hvor det også er noe større sannsynlighet enn normalt for stor vårflom.

Også på Vestlandet er det noe mer snø enn normalt, men – uavhengig av snømengder – er vassdragene på Vestlandet generelt mindre utsatt for stor vårflom. Der er det regnflommer på høsten som er mest problematiske og fører til de største skadene. Det samme gjelder til en viss grad også de store vassdragene på Sørlandet.

– I de store vassdragene på Østlandet, sør i Trøndelag og på indre strøk av Møre og Romsdal er det så mye snø at det er 25-60% sannsynlighet for vårflom på oransje nivå, det vil si en flom som kan medføre alvorlige skader, fortsetter Engen. Det vil alltid være en sannsynlighet for flom på rødt nivå, men våre beregninger viser at denne sannsynligheten også i år er liten.

Hun presiserer at denne analysen ikke er et varsel, men sier noe om sannsynligheten for stor vårflom i ulike deler av landet. Analysen vil bli oppdatert ca. hver annen uke framover. Dersom NVE varsler flom blir dette publisert umiddelbart på varsom.no.

Hvor stor blir vårflommen?
Engen understreker at vårflom er et årlig fenomen i store deler av landet. Akkurat hvor stor vårflommen blir er helt avhengig av været framover.

– Blir det en vår med moderat varme og lite nedbør, får vi en ganske normal vårflom, selv der det er uvanlig mye snø. Året 1988 er et godt eksempel på det. Da var det litt mer snø østafjells enn det er nå, men moderat varme og lite nedbør førte til en helt ordinær vårflom uten spesielle problemer, forklarer hun

Hvis det derimot skulle bli mye nedbør kombinert med varme, vil det bli uvanlig stor flom. 1995 er eksempel på et slikt år. Da var det også mer snø enn normalt, i likhet med 1988. Mye nedbør sammen med varme førte til svært stor flom i mai/juni med omfattende skader, spesielt i de store vassdragene østafjells.

Mye nedbør kombinert med varme kan imidlertid føre til skadeflom også når det er lite snø. Vi har sett flere eksempler på det de siste årene, blant annet juni 2011 og mai 2013, hvor det var stor flom i flere av de store vassdragene østafjells.

Mye snø på Sør- og Østlandet
NVEs snøkart http://www.senorge.no viser modellberegning av hvor mye snø det er i år sammenlignet med perioden 1981-2010.

I år er det spesielt mye snø i forhold til normalt i lavereliggende områder på Sør- og Østlandet. Over store deler av Sør-Norge for øvrig er det 30-50% mer snø enn normalt.

I det meste av Trøndelag og Nord-Norge er det uvanlig lite snø, flere steder ned mot halvparten av normalt. Et unntak er deler av Finnmarksvidda hvor det flere steder er ca. 50 % mer snø enn normalt. Ved målestasjonen Siccajavvre, helt sør på vidda, er det i år satt snørekord siden målingene der startet for 20 år siden.

Slik beregner NVE sannsynlighet for vårflom
NVE beregner sannsynlighet for flom ved å kjøre dagens vannlager (snø, grunnvann og vannføring) gjennom en hydrologisk modell.

– For å kunne si noe om videre utsikter for vårflom bruker NVE informasjon om været slik det har vært på samme tid av året hvert år siden 1957, forteller Engen.

– Vi tar dagens vannlager og kombinerer dette med historisk vær siden 1957. Da får vi beregnet 61 teoretiske flommer på hvert sted beregningen utføres for. Det danner grunnlag for å si noe om sannsynlighet for stor vårflom i år, sier Engen.

Sannsynlighet for flom beregnes ukentlig for om lag 120 forskjellige steder fordelt over hele landet. Basert på analyse av disse områdene kan vi si noe om sannsynligheten for at vårflommen blir så stor at den kan medføre skader og problemer for øvrig.

Kommentarer

kommentarer