Endrede eiendomsskatteregler for produksjonslinjer

Fra 1. januar 2019 skal produksjonslinjer eiendomsbeskattes på følgende måte:

Hovedregelen er at produksjonslinjer skal inngå som del av kraftanlegget, men med forutsetning om at

(1) linjen brukes til innmatning og at

(2) linjen eies av kraftselskapet.

Det er med andre ord bare den del av linjen som brukes til innmatning som skal regnes som del av kraftanlegget. Brukes linjen eksempelvis 50 % til innmatning og 50 % til overføring, er det bare 50 % av linjen som skal inngå i kraftanlegget.

Unntak 1:

Den del av produksjonslinjen som benyttes til overføring, må den kommunale takstnemnda taksere særskilt.

Unntak 2:

Produksjonslinjer inngår kun i kraftanlegget dersom linjen eies av kraftselskapet. Dersom produksjonslinjer eies av andre, skal den ikke inngå i kraftanlegget, men eiendomsbeskattes som øvrig nettanlegg. Det er den kommunale takstnemnda som fastsetter takstgrunnlaget for disse. Samme eiendomsskatteobjekt («produksjonslinjer») vil med andre ord bli behandlet skattemessig ulikt avhengig av eierforhold.

Konsekvensene av de nye reglene er at kommunene ikke lenger vil kunne skrive ut eiendomsskatt på produksjonslinjer som brukes til innmatning, forutsatt at det er kraftselskapet som eier linjen. I tillegg vil kostnadene til denne del av produksjonslinjen redusere formuesgrunnlaget for store vannkraftanlegg, ettersom produksjonslinjen vil inngå i skattegrunnlaget fra Sentralskattekontoret for Storbedrifter (SFS). De nye reglene innebærer med andre ord en dobbelt negativ effekt for kommuner med stor vannkraft.

Sekretariatet gjør kommunene oppmerksomme på at «produksjonslinjer» er et nyinnført begrep med et uklart innhold. «Produksjonslinjer» kan avvike fra begrepet «produksjonsrelatert nett» som finnes i forskrift til energiloven.

Kilde: LVK