Staten tar en stadig større andel av verdiskapningen fra fornybar energi

Regjeringen har i forslaget til statsbudsjett for 2018 presentert en rekke tiltak som i sum trekker midler fra fylker og kommuner, som er vertskap for fornybar energi, til staten.

Denne utviklingen har pågått over tid, og virker mot hensikten om å styrke den regionale. samfunnsrollen, skriver Niklas Kalvø Tessem.

Det foreslås at grunnrenteskatten på vannkraft økes fra 34,3 % til 35,7 %. I følge departementet er denne økningen provenynøytral, siden selskapsskatten går ned. Dette er ikke tilfelle så lenge skjermingsfradraget er lavt.

Styrk naturressursskatten
Budsjettet er i så måte en ytterligere styrking av trenden om at skatteinntektene fra kraftproduksjon vris fra fylkeskommuner og kommuner til staten. Samtidig som skattetrykket til staten stadig øker har naturressursskatten ligget ujustert siden 1997. Denne skatten er på til sammen 1,3 øre/kWh, og går til fradrag senere års overskudd. Dette fører til at naturressursskatten ikke medfører noen økt skattebelastning for kraftforetaket. Denne skatten kan dermed økes og kompensere vertskapets inntektsbortfall, samtidig som incentivene til tilrettelegging for fornybar energi består.

En styrking av naturressursskatten vil også i fylkene større handlingsrom med den forventede større rollen de skal ha som samfunnsutviklere i tråd med regionreformen.

Stikk i strid med denne intensjonen reduseres også de regionale utviklingsmidlene med 250 millioner kroner, tilsvarende 30 prosent. Dette er midler fylkeskommunene benytter til å fremme verdiskapende næringsliv i områder med spredt bosetting og særlige distriktsutfordringer.

Vertskapet sitter igjen med mindre andel av verdiskapningen
Kraftfylka registrerer samtidig at kommunenes inntekt fra eiendomsskatt blir kraftig svekket med forslaget, i og med at grunnrenteskatten kommer i fradrag for eiendomsskattegrunnlaget. I tillegg ønsker regjeringen å frata kommunene mulighet til å ta eiendomsskatt på de fleste kraftlinjer, samt verker og bruk utenom kraftsektoren. Dette samtidig med forslaget om å halvere grensen for maksimal sats for eiendomsskatt fra to til en promille. Fylker og kommuner er vertskap for det nasjonale fellesgodet fornybar energi. Da er det uheldig at de for hvert år sitter igjen med mindre og mindre andel av verdiskapningen.

I tillegg er det langt høyere nettleie i produksjonsområdene. Totalbildet gir en mindre vilje til å stille naturressurser til disposisjon. En økning av naturressursskatten vil være et første skritt til å få tilbake en rettferdig fordeling av skatteinntekter mellom staten og vertskapet for fornybar energi.

Niklas Kalvø Tessem
Daglig leder Kraftfylka

Kommentarer

kommentarer