For lite i statsbudsjettet til lik nettleie – bare til litt «likere» nettleie

20 millioner til utjevning av nettleie i distriktene er ikke godt nok, skriver Distriktsenergi på sine nettsider.

Mer enn 60 nettselskaper, Sp, SV, Ap, KrF og deler av Høyre ønsker likere nettleie. Det gjør også LVK, El og IT-forbundet og samfunnsbedriftene, samt en rekke av landets ordførere.

Hva Distriktsenergi tenker synes kjent. Men likevel, ja, vi ønsker oss likere nettleie på vegne av kundene til de nettselskapene som har tøffere klimatiske og topografiske forhold og færre og dele regningen på, enn hva som er tilfellet for de store byverkene. Det er ikke mer en rett og rimelig.

Likevel viser det seg at dette er en krevende sak å få gjennomslag for på Stortinget. Ser man partiene enkeltvis, er det flertall for likere nettleie i Norge. Men regjeringspartiene Høyre og Venstre sammen med støtte fra Frp på Stortinget, stopper i dag en robust og reell likere nettleie for landets strømkunder.

Regjeringens tredje medlem, KrF, er av de partiene som har stått i bresjen for nettutjevning. Men her har nok abortsaken, mer til penger til barnetrygd mv. vært viktigere for regjeringsmakt, enn at en kunde i Sogn og Fjordane ikke skal betale urimelig mer i nettleie enn en kunde i Oslo.

Dette er likevel et øyeblikksbilde, for fremover nå meisles politikken partiene skal selge inn til velgerne fram til valget høsten 2021. Da kommer likere nettleie til å stå på dagsorden i flere partier om de følger opp hva som er uttalt fra partiene på dette området tidligere.

At det også er en god distriktspolitisk sak i konkurranse med regjeringens sentraliseringspolitikk, vil nok også for enkelte partier ses på som en stor fordel.

Før KrF gikk inn i regjeringen bestemte Stortinget at regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med et forslag til utjevning av nettleien. For å gjøre en lang historie kort, har nå sittende høyrestatsråd Tina Bru i statsbudsjettet gjenopplivet en gammel ordning i statsbudsjettet der det er lagt 20 millioner i potten i budsjettet til nettutjevning.

Vi håper at opposisjonen reagerer på dette med enighet om at dette ikke er godt nok, og på ingen måte kan anses som et svar til Stortinget på spørsmålet om likere nettleie på litt lengre sikt.

Isolert sett er 20 millioner kroner mye penger, men i denne sammenheng er det nesten som ingen ting å regne. Ja, 20 millioner gir en viss redusert regning til kundene av fire nettselskap i Norge. Det er viktig for disse nettselskapenes kunder, men det må være for et museskritt å regne i retning av det Stortinget har bedt om når vi kjenner ulikhetene i nettleien i Norge. Ulikhetene strekker seg fra ca. 21 øre kWh til nærmere 50 øre pr. kWh, og langt lenger enn til fire selskapers kunder og 20 millioner kroner.

Faktum er at nettselskapene i Norge tar inn vel 19 milliarder kroner i året fra landets nettkunder for å drifte og utvikle kraftnettet i Norge, eksklusive regningen fra Statnett som har ansvaret for transmisjonsnettet.

Hadde vi lagt 700 millioner i potten til nettutjevning ville ingen kunder i Norge ha betalt mer enn 30 øre pr. kWh i nettleie. Da snakker vi om 180 kroner pr. husstand i Norge, tilsvarende noen kopper kaffe og et smørbrød, så har vi en utjevningsordning som monner.

Vi betaler ikke det samme, men forskjellene er langt mindre. Forskjellene i nettleien vil ikke stå i veien for næringsetableringer i Distrikts-Norge, og er ikke urimelig tyngende for husholdningene sammenlignet med andre steder i Norge.

Finansieringen må ikke tas over statsbudsjettet i konkurranse med en rekke andre gode formål. Vi mener at NVEs forslag, som et alternativ til budsjettmidler over statsbudsjettet, en brukerfinansiert ordning er å foretrekke. Da vil kundene av vel 50 nettselskaper få lavere nettleie og vi snakker om en reell utjevning av nettleien og en robust ordning.

Da vil det ikke lenger være slik at kunder i områder med mye produksjon som i Sogn og Fjordane betaler langt mer for tilgangen til strøm enn kunder i de store byene uten produksjon. Og det vil heller ikke være slik at kunder av netteiere i grisgrendte strøk og med store geografiske og topografiske utfordringer betaler mye mer enn kunder av nettselskaper uten disse utfordringene.

Det vil også være slik at dersom nettselskaper ønsker å finne sammen gjennom fusjoner, vil det være de gode forretningsmessige vurderinger, som bestemmer om det blir en fusjon og ikke en høy tariff som tvinger et selskap inn i et av de større byverkene.

Vi tror og forventer at de partiene som har stilt seg bak likere nettleie så langt, griper saken og tar med seg denne inn i kommende valgkamp, med mindre man mener at sentralisering er svaret på det meste naturlig nok.

Kilde: Distrikstenergi.no

Kommentarer

kommentarer