Enøyd satsing på vindkraft er noe av grunnen til at vi sliter

Adressa skriver på lederplass 18. oktober at det var riktig av regjeringen å skrinlegge den omstridte rammeplanen for vindkraft, fordi den førte til økt konfliktnivå i stedet for det motsatte. Avisen påpeker videre at Norge fortsatt har behov for å bygge ut fornybar energi, og krever at myndighetene lager systemer som ser på helheten i vindkraften, ikke bare enkeltprosjekter.

Av Sverre Sivertsen, tidligere informasjonsdirektør i Norges vassdrags- og energidirektorat

Når det gjelder behovet for ny kraft, vil vi minne om at Statkraft senest i sommer sa at vi har nok kraft, selv om vi velger å elektrifisere hele samferdselssektoren med bil, buss og båt. I tillegg vil vi kunne ha en betydelig eksport. Vi må også huske på at det allerede er gitt tillatelse til å bygge ut 23 milliarder kWh (TWh) vindkraft, hvorav bare halvparten er bygd ut eller under utbygging. Hvorfor behøver vi da å rushe i vei med vindkraftutbygging?

Avisen er opptatt av at myndighetene må se helheten i vindkraftutbyggingen. Det er en høyst utilstrekkelig strategi. Den enøyde satsingen på vindkraft er noe av grunnen til at vi har havnet i det energipoli-tiske uføre vi nå opplever.

Den tenkepausen som myndighetene er blitt tvunget til av vindkraftmotstanderne, må føre til en full gjennomgang av alle sider ved vår framtidige kraftproduksjon. Vannkraft, solenergi, hydrogen, vindkraft på land og til havs må ses i sammenheng, og det må tas hensyn til mulighetene for energisparing. Samtidig må skatteregimet og støtteordningene gjennomgås og endres slik at alle energiformer får like vilkår.

Dagens vindkraft er sterkt subsidiert gjennom grønne sertifikater og fritak fra grunnrenteskatt til stat, fylker og kommuner. Denne forskjellsbehandlingen fører til at et potensial på mellom 20 og 30 TWh gjennom oppgradering av våre vannkraftanlegg, ikke blir realisert. Det kunne vi ha gjort uten å påføre natur-en synderlig skade. Det er heller ikke kommet fortgang i enøktiltakene, som Enova sier er på hele 10 TWh.

Myndighetene og bransjen må gjerne påstå at vindkraften er blitt lønnsom. Sannheten er at den bare er det så lenge den blir kraftig subsidiert av strømkundene og får lov til å ødelegge uerstattelige naturverdier uten å betale en øre i kompensasjon verken til stat eller kommune. Vindkraften ble unntatt fra reguleringsplikten etter plan- og bygningsloven i 2008. Det betyr at mer makt og innflytelse i konsesjonsarbeidet ble flyttet til NVE.

En nylig studie ved Fridtjof Nansen Institutt viser at det bare er noen få personer som styrer konsesjonsprosessene med NVE spissen. Samtidig sier forskerne at det er vanskelig å se noen sammenheng i hvordan NVE vurderer naturverdiene. For eksempel fører hubro i et område til full stans i utbyggingen, mens truede arter andre steder ikke tas hensyn til. Dette synet støttes helt og fullt av Miljødirektoratet. Det er en alvorlig anklage mot NVE, fordi det handler om likebehandling og forutsigbarhet som er grunnleggende prinsipper i statlig forvaltningspraksis.

Mange vindkraftkonsesjoner ble gitt for 10-15 år siden og er for lengst utdatert. Både på grunn av dette og at NVE mangler legitimitet i vindkraftsaker, bør alle konsesjoner som er gitt, men ikke påbegynt, stanses og behandles på nytt.

Det er med andre ord mange grunner til at vi trenger en storrengjøring i energipolitikken.

Artikkelen er også publisert som leserinnlegg i Adresseavisen 28.10.2019

Kommentarer

kommentarer