Statsbudsjettet er energiløst

Mandag 7. oktober la finansminister Siv Jensen frem regjeringens forslag til statsbudsjett. I KS Bedrift Energi var det knyttet stor spenning til om digitaliseringsministerens første budsjett ville gi økt utbygging av bredbånd. Ingen midler er satt av til nettutjevning.

Av Asle Strand, Arne Jakobsen og Anna Ljunggren, KS Bedrift Energi 

Etter digitaliseringsministerens kommentarer til budsjettet er det all grunn til å tro at bevilgningen som er foreslått vil føre til god dekning i distriktene. Men det går fortsatt sakte. Statsråd Nikolai Astrup foreslår en beskjeden økning på 50 millioner, slik at summen samlet til bredbåndsutbygging i 2020 kommer på 256 millioner.

Bredbånd
For inneværende års statsbudsjett ble det bevilget 240 millioner til bredbåndsutbygging i distriktene. 40 millioner kroner av disse ble satt av til å etablere en pilot knyttet til alternativt nasjonalt nett.

– Behovet for bredbåndsutbygging er fortsatt stort, og det er positivt at regjeringen fortsetter å øke bevilgningene. Det er en realitet at regjeringen kan oppnå mye med en relativt begrenset innsats. Erfaringen er at tilskuddet utløser 3-4 ganger så høyt bidrag fra lokale krefter. Hvorfor gjøres det da ikke mer?

Nasjonal Kommunikasjonsmyndighets (NKOMs) dekningsrapport for 2018 viser at 82 prosent av husstander har tilbud om høykapasitetsnett. I mer grisgrendte områder er det under halvparten som har denne tilgangen. Det trengs en betydelig sum for å nå målet om høykapasitetsnett, og bevilgningen bør minst ligge på 300-400 millioner kroner.

– Regjeringen skryter av at det er en høy dekningsgrad i Norge. Det er jo ikke rart når regjeringen omdefinerer begrepet høyhastighetsbredbånd når det passer den. Det er fortsatt svært mange som ikke har høyhastighetsbredbånd og vi er definitivt ikke i nærheten av det regjeringen selv definerer som et nasjonalt mål, slår Asle Strand i KS Bedrift Energi fast.

Elavgift
KS Bedrift Energi har gjentatte ganger tatt til orde for å redusere elavgiften. Det er et paradoks at bruk av fornybar energi skal være tungt avgiftsbelagt, all den tid vi har et tydelig politisk mål om elektrifisering av samfunnet.

– Det er imidlertid bra at Regjeringen denne gangen ikke har falt for fristelsen å øke elavgiften mer enn prisjusteringen, sier Strand. Når det er sagt mener vi i KS Bedrift Energi at elavgiften burde reduseres betraktelig, fortsetter han.

– Elavgiften er en avgift på et forbruk vi ønsker mer av – fornybar kraft. Forurenser betaler må være et førende prinsipp. En lavere elavgift kan og bør kompenseres med økning i avgifter på forurensende forbruk. Elavgiften innkreves som en del av nettleien og utgjør en stor del av regningen. Vi i KS Bedrift Energi er bekymret for kostnadsøkningen i det norske nettet, en kostnadsøkning som i stor grad bestemmes av faktorer selskapene selv ikke har kontroll over, avslutter han.

Elavgiften er nå foreslått økt fra 15,83 til 16,13 øre. Inkludert mva utgjør det 20,16 øre pr kWh.

Forskning
Skal Norge skal gå foran i det grønne skiftet, trengs det mer, og ikke mindre, forskning på hvordan energisektoren kan bidra til reduksjon av nasjonale og globale klimagassutslipp.

– Forskningsinnsatsen innen fornybar energi, effektiv energibruk, energisystem og energipolitikk bør økes, da er det merkelig at bevilgningen til ENERGIX-programmet nærmest står på stedet hvil.

Utjevning av nett-tariffer
Olje- og energidepartementet varsler at saken om utjevning av nettariffer vil legges frem for Stortinget våren 2020.

– Det gis ingen signaler om hvilken modell regjeringen lander ned på for utjevning av nettariffer. Men det var vel heller ikke å forvente. Det er likevel noe overraskende at potten for utjevning av tariffer i statsbudsjettet er fjernet helt. Ikke fordi regjeringen har lovet noe, men fordi svært mange av partiene både i posisjon og i opposisjon foreslår midler over denne potten i sin alternative budsjett, slår Strand fast.

– Vi har tidligere tatt til orde for at det bør settes av midler over denne potten inntil en varig ordning med tariffutjevning er på plass, avslutter Strand.

Enova
Klima- og miljødepartementet varsler en økning av Nullutslippsfondet med 50 MNOK, og viser til at dette vil sette ENOVA i stand til å trappe opp satsinga på nullutslippsteknologi i næringstransporten og medvirke til ytterligere reduserte utslipp fra veg- og sjøtransport, med henvisning til satsinga på grønn skipsfart.

Med de utfordringer vi står ovenfor innenfor elektrifisering av transportsektoren er dette et dårlig signal, her burde regjeringen tydeliggjort at dette er et høyt prioritert område også i praksis.

Få overraskelser
Statsbudsjettet for 2020 byr på svært få overraskelser, og for mange er det kanskje like greit.

Et statsbudsjett fra en flertallsregjering gir forutsigbarhet for næringsliv og kommunalt hel -og deleide bedrifter. Selv om det kan fremstå noe kjedelig, har forutsigbare rammer vært en sjeldenhet de siste årene. All den tid forhandlingene om et forlik har dratt ut i tid og bydd på svært mange heller mindre saker som egentlig kun har hatt et formål: Å hilse hjem for enkelte stortingsrepresentanter.

Skal en dømme etter høstens heftige reaksjoner på utredninger om vindkraftressurser og kraftskatt samt klimadebatten, kunne nok regjeringen ønsket seg et en kraftigere klima- og distriktsprofil på budsjettet. Men det var det neppe tid til i år.

I år er konklusjonen at vi har fått et helt normalt budsjett.

Kilde: KS Bedrift Energi