Plattform for vekst i nye markeder

Energimarkedene er i dyptgripende endring som følge av endringer i politiske rammebetingelser, raske teknologiforbedringer i produksjon av fornybar energi og digitalisering av hele verdikjeden. Tiden er inne for å rigge Skagerak Energi for nye vekst- og forretningsmuligheter.

Av Informasjonsavdelingen, Skagerak Energi

Dere har solgt dere ned i både Skagerak Elektro og Skagerak Naturgass og nå børsnoteres Fjordkraft, som dere eier 48 prosent. Hvor skal dere ha vekst i årene fremover?

Nedsalget i Skagerak Elektro og Skagerak Naturgass har vært motivert av at vi ønsker å øke verdiskapingen og gi virksomhetene enda bedre vekstmuligheter i partnerskap med nye eiere med sterk markeds- og teknologikunnskap. Videre vekst i Skagerak Naturgass med industrigiganten Air Liquide som majoritetseier, er et godt eksempel på dette. Skagerak vil bidra videre med kapital og kunnskap i en 49 prosent-posisjon. Med en børsnotering vil Fjordkrafts vekstmuligheter også øke, og vi vil fortsette i selskapet med en vesentlig eierandel.

Selv om det meste av investeringene og verdiskapningen fortsatt vil være innenfor vannkraft og nett, tror vi at partnerskapsmodeller også vil kunne egne seg for ny forretningsaktivitet innenfor et endret og spennende energimarked.

Er Skagerak Energi rigget for å vokse og ta del i den utviklingen som skjer?

Tross et krevende marked de siste årene, med lave kraftpriser, har vi klart å styrke vår finansielle posisjon og har et sunt forhold mellom kontantstrøm og rentebærende gjeld. Dette har vært mulig takket være betydelige kostnadsforbedringer, nøkterne investeringer og tålmodige eiere, der utbyttepolitikken har hatt som mål å styrke selskapet. Finansielt er vi derfor rede til å ta nye løft.

Tross et krevende marked de siste årene, med lave kraftpriser, har vi klart å styrke vår finansielle posisjon og har et sunt forhold mellom kontantstrøm og rentebærende gjeld. Finansielt er vi derfor rede til å ta nye løft.

Rune Laurantsen, Konserndirektør, leder for konsernutvikling.

De siste årene har strategien også vært å heve kompetansen, både ved ansettelse av mange unge og dyktige medarbeidere og ved omfattende etterutdanning av våre mer erfarne medarbeidere. Det er motiverende å se hvordan ny kunnskap kan samspille så bra med solid erfaring.

Foruten kapital og kompetanse, er det en viktig forutsetning at eierne er motivert til å ta nye posisjoner innenfor de nye forretningsmuligheter som er i ferd med å vise seg i energimarkedet. Når vi beveger oss utenfor det trygge og etablerte vet vi jo at ikke alle frøene vi sår vil spire.

Dere er i en låst eierstruktur, med tre kommunale selskaper på den ene siden (33,34 %) og Statkraft på den andre siden. Er det en hemsko for omstilling og vekst?

Vår majoritetseier har det siste året gjort det klart at de ønsker en konsolidering på regionalt nivå, og at Statkraft som følge av en slik ønsket konsolidering vil vurdere å trekke seg ut som eier. Våre kommunale eiere har i sin nylig vedtatte eierstrategi vært tydelige på at de ønsker et langsiktig eierskap med mål om fortsatt god verdiutvikling av selskapet.

Når det nå er avklart at det ikke blir fusjon med Agder Energi, som i stor grad var motivert ut fra bedre utviklingsmuligheter, er det viktig at vi raskt går videre med en omforent strategi, der ny utvikling får sterk oppmerksomhet. Her må vi gå videre med andre konsoliderings-muligheter, samt åpne for samarbeid med partnere.

Hvor skal dere vokse fremover?

For å kunne svare på det må vi forstå hva som nå skjer i energimarkedene. Vi ser flere viktige forhold. Prisen på vind- og solkraftproduksjon faller raskt. I dag er prisene for ny energiproduksjon i ferd med å bli så lave sør i Europa at fordelen Norge har hatt, med lave kraftpriser som tiltrekker næringsvirksomhet, er i ferd med å ebbe ut. Strømproduksjon basert på vind og sol vil fortsette å øke kraftig i det europeiske markedet, også i Norden. Dette vil kunne få store konsekvenser for prisene, med en vesentlig risiko for lavere gjennomsnittspriser på lengre sikt. Allerede i dag ser vi den betydelige effekten som mye vind og sol kan ha på prisene.

Kostnadene for vindkraft faller raskt, og vil snart være lønnsom uten støtteordninger. Basert på nye vindkart bør dette utredes, for å ta stilling til Skageraks rolle på dette feltet.

Samtidig vil vi oppleve at andre lagringsteknologier enn vannmagasiner vil bli mer effektive og lønnsomme. Utviklingen av batteri- og hydrogenteknologi vil fortsette med full styrke, fordi det er helt nødvendig for å utnytte den uregulerbare kraften fra vind og sol optimalt. Det vil være svært lønnsomt for samfunnet å lykkes med å utvikle alternative lagringsmedier.

Parallelt med dette opplever vi en rask digitalisering gjort mulig av billigere teknologi som sensorer, tingenes internett og en voldsom regnekraft Det gjør at det er mulig å integrere produksjon, overføring, lagring og forbruk av energi på en mye mer effektiv måte enn før. Her vil det oppstå nye behov som skal dekkes. Dette vil Skagerak ta del i.

Så du vil satse på lagringsmedier?

Ja, jeg mener at vi bør følge nøye med på hvor ny verdiskaping i kraftmarkedet kan komme og hvor den kan forvitre. Vannkraftsystemet i Norge er i dag meget konkurransedyktig og klimavennlig, men kostnader og rammevilkår i forhold til andre teknologier vil være viktig for den videre utvikling.

Det er ikke unaturlig at kraftbransjen, som har bygd sin virksomhet på den gamle lagringsteknologien – vann i store og effektive magasiner – også skal kunne vurdere å investere i fremtidige lagringsmedier. Hydrogen kan kanskje bli et lovende lagringsmedium. Hydrogen lages ved hjelp av strøm i en elektrolyse, som splitter et vannmolekyl til oksygen og hydrogen.

Hydrogenet kan enten brukes i en reversert prosess i en brenselcelle for å lage strøm, som føres tilbake til nettet, eller brukes til å drive en elektromotor i en bil. Vårt samarbeid med Air Liquide kan være interessant i denne sammenhengen.

Et annet lagringsmedium er batterier. Store batterier kan plasseres på strategiske steder for å avlaste nettet under forbrukstopper, og kan være et lønnsomt alternativ til nettforsterkninger. Den kunnskapen som Energilab-prosjektet på Skagerak Arena gir oss, der vi vil installere solceller og store batterier for å ta forbrukstoppen når flomlyset skrus på, må vi også kunne vurdere i en kommersiell sammenheng.

Hydrogenproduksjon er en type prosessindustri?

Ja, og det ville ikke være første gang vi eventuelt går sammen med prosessindustrien. SKK (Skiensfjordens kommunale kraftverk), forløperen til Skagerak Energi, var majoritetseier i Porsgrunn Metallurgiske Aktieselskab (PEA, i dag eid av Eramet). Det burde ligge godt til rette for å vurdere å samarbeide tettere igjen med industrien, vi befinner oss tross alt i prosessindustriens kjerneområde.

Vil Skagerak gå inn i vind?

NVE-sjefen, Per Sanderud, har stilt et spørsmål om hvorfor ikke norske kraftselskaper er mer aktive på landbasert vindkraft. Jeg synes dette er et berettiget spørsmål å stille i et marked hvor utenlandsk kapital dominerer. Kostnadene for vindkraft faller raskt, og vil snart være lønnsom uten støtteordninger. Basert på nye vindkart bør dette utredes, for å ta stilling til Skageraks rolle på dette feltet.

Skagerak Varme har dere ikke klart å selge ennå?

Varmevirksomheten har forbedret volum og lønnsomhet mye det siste året, og framgangen fortsetter. Varmevirksomheten vil være en interessant utviklingsplattform i konsernet for å kunne levere ulike varme-, kjøle- og energiløsninger til kundene. Med helhetlige konsepter der Skagerak Varme inngår, vil Skagerak kunne spille en enda viktigere rolle for kundene.

Prioriteringen nå er derfor å utvikle Skagerak Varme videre, men at vi fortsatt er interessert i samarbeidspartnere for å kunne levere gode totalløsninger for kundene.

Dere satser mer på forskning?

Ja, alle FoU-prosjekter i konsernet skal koordineres på konsernnivå. Det er nå en betydelig FOU-portefølje i både Nett og Kraft i tillegg til prosjekter som initieres på konsernnivå. Vi planlegger blant annet flere prosjekter i samarbeid med Høgskolen i Sørøst-Norge. Et nøkkelord er samarbeid; med andre i samme bransje, leverandører og akademia. Ingen sitter på sannheten alene, men alle gir viktige bidrag. Deretter blir oppgaven å vurdere hvordan vi kan bruke denne kompetansen til lønnsom vekst.

Der betyr at det er rom for å ta noe kommersiell risiko for å utforske det nye. Det kan løfte Skagerak ut på en mer langsiktig vekstbane.

Kommentarer

kommentarer